Gifte foreldre eller foreldre som har vært gift har i henhold til bl. § 34 første ledd felles foreldreansvar.

Foreldre som separeres (formelt eller faktisk) eller skilles, kan avtale at de skal ha foreldreansvaret sammen eller at en av dem skal ha det alene, jf. bl. § 34 annet ledd. Inntil avtale eller avgjørelse om foreldreansvar foreligger, har de foreldreansvaret sammen.

Den nye avtalen må meldes til folkeregistermyndigheten for å være gyldig, jf. bl. § 39.

Når det blir avtalt eller fastsatt endring i avtale om foreldreansvaret, skal også endringen meldes til folkeregistermyndigheten for å være gyldig, jf. bl. § 39. Det samme gjelder også der foreldrene avtaler endring i tidligere avgjørelse om foreldreansvar.

For barn født 1. januar 2020 eller senere, er utgangspunktet at foreldrene ved fødselen får foreldreansvaret sammen for felles barn jf. bl. § 35 første ledd.

Moren kan imidlertid innen ett år etter fastsettelse av farskapet gi melding til folkeregistermyndigheten om at hun ønsker foreldreansvaret alene. Faren kan på samme måte gi melding om at han ikke ønsker del i foreldreansvaret. Se bl. § 35 første ledd. Moren får i begge tilfeller foreldreansvaret alene. Det er ikke klageadgang der foreldreansvaret er blitt endret til mor alene i Folkeregisteret, se Nærmere om registrering av foreldreansvar Nærmere om registrering av foreldreansvar.

Før 1. januar 2020 fikk i utgangspunktet mor foreldreansvaret alene, med mindre foreldrene var samboere, dvs. registrert bosatt på samme adresse i Folkeregisteret eller hadde erklært seg som samboere overfor folkeregistermyndigheten.

For samboere som flytter fra hverandre, følger det av bl. § 35 annet ledd at bl. § 34 annet ledd om foreldreansvar ved separasjon eller skilsmisse gjelder tilsvarende. Se Foreldre som blir separert eller skilt.

Dersom foreldreansvaret er felles, og den ene dør, fortsetter den andre å ha foreldreansvaret alene, med mindre den gjenlevende er siktet eller tiltalt for forsettlig eller overlagt å ha forvoldt den annens død, jf. bl. § 38 første ledd.

Dersom barnet bor sammen med begge foreldre og den ene av dem dør, så får gjenlevende foreldreansvaret alene, selv om bare avdøde hadde foreldreansvaret, med mindre den gjenlevende er siktet eller tiltalt for forsettlig eller overlagt å ha forvoldt den annens død, jf. bl. § 38 annet ledd.

Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvar, treffer tingretten avgjørelse om foreldreansvar, jf. bl. § 38 tredje ledd, jf. §§ 64 til 64 d.

Foreldreansvar for barn født av umyndige foreldre følger de samme regler som for myndige foreldre.

Ved innflytting til Norge gjelder generelt at foreldreansvar registreres som «felles» hvis foreldrene er gift med hverandre. I andre tilfeller settes det til «ukjent». Foreldrene kan få endret foreldreansvar fra «ukjent» til «felles» ved å inngå avtale om felles foreldreansvar, eller endret til at den ene av foreldrene skal ha foreldreansvaret alene ved avtale om dette. Se Avtaler.

Nedenfor finnes en liste over ulike typetilfeller. For personer som flytter til Norge, må det med unntak av det som fremgår av pkt. 5, 6, 7 og 8, foreligge avtale/rettslig avgjørelse for å kunne registrere foreldreansvar.

Typetilfeller:

1. Mor og far er ugift og flytter til Norge med barn: Foreldreansvaret registreres som ukjent.
2. Mor er ugift og flytter til Norge med barn: Foreldreansvaret registreres som ukjent.
3. Far er ugift og flytter til Norge med barn: Foreldreansvaret registreres som ukjent.
4. Mor eller far flytter alene med barn til Norge: Der det er opplyst i flyttemeldingen at mors/fars sivilstand er gift skal foreldreansvar registreres som ukjent. Foreldreansvaret settes til felles når den andre ektefellen evt. innvandrer til Norge, se pkt. 5.
5. Mor og far er gift og flytter sammen til Norge med barn: Foreldreansvaret registreres som felles, jf. bl. § 34.
6. UDI har ved innflytting til Norge lagt til grunn hvem som har foreldreansvaret: Foreldreansvaret registreres i henhold til dette. Er foreldreansvaret delt, må opplysninger om minimum navn og fødselsdato på den av foreldrene som ikke er bosatt være registrert i Folkeregisteret.
7. UDI har lagt til grunn at mor/far er enke/enkemann ved innvandring til Norge: Foreldreansvaret registreres på gjenlevende forelder, jf. bl. § 38. Tilsvarende gjelder for personer som ikke trenger oppholdstillatelse i Norge og som i flyttemeldingen deklarer sivilstand enke/enkemann.
8. Foreldreansvar for juridisk forelder registrert i folkeregisteret i annet nordisk land: Dette legges i utgangspunktet til grunn ved registreringen i Norge.

Der barnet og minst en av foreldrene er bosatt må det sondres mellom avtaler og rettslige avgjørelser.

Det er bare avtaler inngått i samsvar med norsk rett som godtas jf. bl. § 39 annet ledd.

Avtalen skal som hovedregel inngås i Norge når barnet og begge foreldre er bosatt i Norge, jf. bl. § 84 a. Unntak fra dette kan gjøres for de som til vanlig er bosatt i Norge, men midlertidig oppholder seg utenlands i forbindelse med arbeid, studier eller ferie. Unntak må også kunne gjøres der barnet og en av foreldrene er bosatt i Norge, men den andre av foreldrene er bosatt utenlands. I slike tilfeller kan avtalen være inngått på engelsk så lenge den holder seg til norsk regelverk.

Det er kun rettslige avgjørelser fra stater som er tilsluttet Europarådkonvensjonen av 20. mai 1980 om anerkjennelse av avgjørelser om foreldreansvar, jf. tvisteloven § 19-16, jf. barnebortføringsloven § 6 eller Haagkonvensjonen av 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet mv., jf. bl. § 84 b, som legges til grunn for registrering i Folkeregisteret.

Følgende generelle krav gjelder for å godta rettslige avgjørelser etter Europarådskonvensjonen og Haagkonvensjonen:

• Avgjørelsen må være i original eller kopi bekreftet av norsk utenriksstasjon.
• Dersom avgjørelse etter Europarådskonvensjonen er avsagt uten at en part var til stede, skal den etter barnebortføringsloven § 8 bare anerkjennes eller fullbyrdes når følgende vilkår er oppfylt:
  • Saksøkte har fått forkynt stevning eller tilsvarende dokument med tilstrekkelig tid til å avgi tilsvar. Det kravet gjelder likevel ikke når årsaken til manglende eller forsinket forkynning er at saksøkte har holdt sitt oppholdssted hemmelig for motparten.
  • Den myndighet som har truffet avgjørelsen, har bygd sin kompetanse enten på saksøktes bosted, på barnets foreldres siste felles bosted så lenge en av foreldrene fortsatt bor der, eller på barnets bosted.
• Den må ha Apostille/legalisering og være rettskraftig.
• Er den på et annet språk enn engelsk, må den være oversatt fra originalspråket til norsk.
• Oversettelsen må være gjort av translatør som er autorisert til å oversette juridiske dokumenter fra originalspråket til norsk.
• For å kunne registrere at forelder bosatt i Norge med barnet har foreldreansvar alene, må det fremgå klart av avgjørelsen at den andre forelder ikke har noen rettigheter/plikter overfor barnet, alternativt at det foreligger en uttalelse fra kompetent myndighet i vedkommende stat om hva de begreper som er brukt om foreldreansvar reelt sett innebærer, dvs. at den andre av foreldrene ikke har noen rettigheter overfor barnet.
• Det må fremgå av avgjørelsen om det er en selvstendig beslutning eller viser til en alt inngått avtale.

Avgjørelser truffet i annen stat som er tilsluttet Haag-konvensjonen registreres ikke i Folkeregisteret dersom barnet da sak ble reist var bosatt i Norge.

Avgjørelser om foreldreansvar truffet i en annen stat som er tilsluttet Europarådkonvensjonen registreres i henhold til barnebortføringsloven § 7 ikke i Folkeregisteret dersom:

• dette vil være klart uforenlig med de grunnleggende prinsipper i norsk rett om familie og barns rettsforhold
• avgjørelsen på grunn av endrede forhold åpenbart ikke lenger er i samsvar med barnets beste. Som endrede forhold regnes blant annet den tid som har gått siden avgjørelsen ble truffet, men ikke bare endring som har skjedd i barnets oppholdssted etter den ulovlige bortføring
• barnet på den tid saken ble reist for retten eller tatt under behandling av administrativt organ i opphavsstaten, var statsborger eller hadde bosted her i landet uten samtidig å ha noen slik tilknytning til opphavsstaten
• barnet på den tid saken ble reist for retten eller tatt under behandling av administrativt organ i opphavsstaten, var statsborger både her i landet og i opphavsstaten og hadde sitt bosted her i landet
• barnet ifølge loven i den stat hvor det er statsborger eller har bosted, har rett til selv å bestemme hvor det skal bo, eller
• avgjørelsen er uforenlig med en avgjørelse som er truffet her i landet i sak som er påbegynt før søknaden om anerkjennelse eller fullbyrding ble satt frem, og avslaget er i samsvar med barnets beste. En avgjørelse som er truffet i en tredje stat og som kan fullbyrdes her i landet, likestilles med avgjørelse truffet her i landet.