I henhold til fjerde ledd kan det gis forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen, og herunder gis særskilte regler om endring av registrert fødselsdato. I fregforskr. § 9-2-1 er det gitt regler om endring av identitetsopplysninger.

Etter første ledd kan opplysninger om fødselsdato, fødested og statsborgerskap for personer som er innvilget oppholdstillatelse i Norge, kun endres etter melding fra utlendingsmyndighetene. Tilsvarende gjelder for personer som på tidspunkt for endring av identitetsopplysninger, har en sak til behandling hos utlendingsmyndighetene eller har utgått oppholdstillatelse.

Utlendingsmyndighetene sender melding til folkeregistermyndigheten om hvilke identitetsopplysninger som skal endres og fra hvilket tidspunkt. Registermyndigheten skal legge meldingen til grunn for oppdatering av Folkeregisteret med de endrede opplysninger.

Endringsmeldingen skal også legges til grunn i tilfeller hvor folkeregistermyndigheten og utlendingsmyndigheten har ulik praksis for registering, som for eksempel ved registrering av fødested.

Folkeregistermyndigheten anser opplysningen om hvor en person er født å være en statisk opplysning som gjenspeiler det som gjaldt på fødselstidspunktet. Det er det historisk korrekte navnet på landet på vedkommendes fødselstidspunkt som skal registreres. Dette ble lagt til grunn i Justisdepartementets rundskriv av 28. februar 1917 om føringen av fødselsregisteret og har senere vært fast forvaltningspraksis. Dette betyr at for personer der fødelandet er Sovjetunionen så kan dette ikke endres til f.eks. Russland. Opplysning om fødested som kun kan endres etter melding fra utlendingsmyndighetene, legges uavhengig av folkeregistermyndighetens generelle praksis til grunn for registrering.

Se nærmere fregl. § 3-1 første ledd Bokstav g) fødested.

Utlendingsmyndighetene vil selv gjøre oppslag i Folkeregisteret for å se når endringen er utført.

For personer som ikke er innvilget oppholdstillatelse (nordiske statsborgere, norske statsborgere med unntak av de som er født i en gruppe 2-stat og statsborgere fra EU/ EØS/EFTA-stater uten oppholdstillatelse), skal søknad om endring av fødested og fødselsdato behandles av folkeregistermyndigheten.

Saker om endring av navn følger navneloven, men dersom UDI har gjort en feil ved registrering av navnet, kan dette oversendes på samme måte som en melding om endring av identitetsopplysninger og endres i henhold til fregl. § 9-2 Tredje ledd.

For personer som utlendingsmyndighetene rekvirerer d-nummer til kan opplysninger om navn, fødselsdato, fødested og statsborgerskap kun endres etter melding fra utlendingsmyndighetene, jf. fregforskr. § 9-2-1 annet ledd. Se § 2-2-3 bokstav e for angivelse av hvem utlendingsmyndighetene rekvirerer d-nummer til.

Utlendingsmyndighetene vil sende melding til folkeregistermyndigheten om hvilke identitetsopplysninger som skal endres og fra hvilket tidspunkt. Folkeregistermyndigheten skal legge meldingen til grunn for oppdatering av Folkeregisteret med de endrede opplysninger.

Utlendingsmyndighetene vil selv gjøre oppslag i Folkeregisteret for å se når den aktuelle endring er utført.

For personer født i en stat som nevnt i fregforskr. § 8-4-2 Annet ledd (gruppe 2-stat), som har fått innvilget norsk statsborgerskap, kan opplysninger om fødselsdato og fødested bare endres etter melding fra statsborgermyndighetene, jf. § 9-2-1 tredje ledd. Fregforskr. § 8-4-2. Gruppering av stater for registrering av faktiske og rettslige forhold som har funnet sted i utlandet har nærmere regler om gruppe 2-stater.

Statsborgermyndighetene vil selv gjøre oppslag i Folkeregisteret for å se når den aktuelle endring er utført.

Folkeregistermyndigheten behandler bare søknader om endring av fødselsdato på personer som ikke er innvilget oppholdstillatelse (nordiske statsborgere, norske statsborgere med unntak av dem som er født i en gruppe 2-stat og statsborgere fra EU/ EØS/EFTA-stater uten oppholdstillatelse).

Folkeregistermyndigheten skal derfor ikke behandle søknader om endring av fødselsdato for følgende personer:

• personer som er innvilget oppholdstillatelse i Norge
• personer som utlendingsmyndigheten har rekvirert d-nummer til
• personer født i en stat som nevnt i fregforskr. § 8-4-2 Annet ledd (gruppe 2) og som har fått innvilget norsk statsborgerskap.

Fødselsdato for disse personer kan kun endres etter melding fra utlendingsmyndighetene/statsborgermyndighetene.

Saker om endring av en persons fødselsdato skal forberedes og avgjøres i første instans av skattekontoret. Dersom vedtaket ikke er påklaget innen utløpet av klagefristen på tre uker, tildeles nytt fødselsnummer. Dersom det klages, er Skattedirektoratet klageinstans.

Hovedregelen etter fregforskr. § 9-2-1 fjerde ledd bokstav a er at enhver fødselsdato som er fastsatt av registermyndigheten i henhold til fregl. § 3-3 og fregforskr. § 3-3-1, bare kan endres dersom det fremlegges original, verifisert fødselsattest hvor det fremgår av attesten at fødselen er registrert senest ett år etter at den har funnet sted. Kravene er kumulative, dvs. at samtlige krav må være oppfylt. Se § 3-3. Registrering av fødselsdato og § 3-3-1. Avvikende informasjon om fødselsdato i identifikasjonsnummeret.

Verifisert betyr at fødselsattestens ekthet må være kontrollert av norsk ambassade eller konsulat i det landet attesten er utstedt eller av annen instans som er godkjent av Utenriksdepartementet. Kontrollen innebærer at attesten sammenholdes med det fødselsregister den skal være utstedt på grunnlag av.

For personer som er født i Norge anvendes kun hovedregelen i fregforskr. § 9-2-1 fjerde ledd bokstav a. Dette innebærer følgende ufravikelige krav til dokumentasjon:

• Personer født etter 1. januar 1983: Korrigert fødselsmelding fra vedkommende lege eller jordmor som har tatt imot barnet, evt. bekreftet utskrift av jordmorprotokoll.
• Personer født i tidsrommet 1. januar 1916 - 31. desember 1982: Original fødselsattest, dvs. utskrift fra fødselsregisteret utstedt av vedkommende fødselsregisterfører, dvs. prest i Den norske kirke.

Alternativt kan en fastsatt fødselsdato endres dersom det foreligger en åpenbar skrivefeil. Det siktes her utelukkende til skrivefeil som er begått av folkeregistermyndigheten eller utlendingsmyndigheten i forbindelse med innflytting og fastsettelse av fødselsdato.

Fregforskr. § 9-2-1 fjerde ledd bokstav b gir adgang til å dispensere fra kravene til dokumentasjon i § 9-2-1 fjerde ledd Bokstav a. Dispensasjon vurderes dersom kravene til original, verifisert fødselsattest utstedt i tilknytning til fødselen fremstår som uforholdsmessig vanskelige å oppfylle, eller dersom man finner å kunne dispensere av andre grunner.

Et eksempel på at dokumentasjonskravet kan være uforholdsmessig vanskelig å oppfylle er dersom det hersker krigstilstand i landet eller fordi Norge ikke har noen diplomatiske forbindelser med landet. Ifølge Utenriksdepartementet er det umulig å få verifisert fødselsattester utstedt i Afghanistan, Sri Lanka, Vietnam, Iran, Irak, Kina, Somalia og Syria.

Andre grunner kan være i tilfeller hvor Utenriksdepartementet ikke anser verifikasjon som påkrevet. Dette gjelder følgende land:

• alle europeiske land unntatt Tyrkia
• alle land som omfattes av det tidligere Sovjetunionen
• alle land i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika
• Australia
• New Zealand
• Japan

For disse kreves det i utgangspunktet apostille eller legalisering.

For Japan, New Zealand, Australia, USA, Canada og landene i Europa unntatt Litauen, er det imidlertid normalt ikke nødvendig å kreve apostille eller legalisering. Det samme gjelder attester utstedt av Uruguays konsulat i Oslo, forutsatt at attesten er signert av konsulen.

For verden for øvrig kreves apostille eller legalisering, med mindre det er tale om attest fra en gruppe 2-stat, og som uansett ikke godtas. Se nærmere om gruppe 2-stater i fregl. § 8-4 annet ledd, Generelt siste avsnitt og § 8-4-2, Generelt, andre avsnitt.

Det avgjørende for om det kreves enten apostille eller legalisering, er om landet er tilsluttet Haag-konvensjonen av 5.10.1961. Dersom landet er tilsluttet konvensjonen, skal attesten være påført apostille. En oversikt over de land som er tilsluttet denne konvensjonen finnes her.

Er ikke det aktuelle land tilsluttet konvensjonen, skal attesten være legalisert av landets utenriksdepartement. Legalisering foretatt av landets ambassader/konsulater godtas ikke.

Etter begge alternativer er det en forutsetning at den dokumentasjon som fremlegges virker troverdig ut fra sakens øvrige opplysninger, dvs. at parten må gi en troverdig forklaring på fødselsdatoavviket og fremlegge en eller flere typer dokumentasjon som har bevismessig verdi.

Avgjørelser i dispensasjonssaker må treffes etter en konkret helhetsvurdering av de opplysninger som foreligger. Dispensasjonsregelen forutsetter en streng praktisering, dvs. at det må fremstå som sannsynlig at den påståtte fødselsdato er korrekt. Kravene til dokumentasjonen må være strengere dersom endringen er på flere år, dvs. at én form for dokumentasjon (f.eks. et identitetskort) da ikke er tilstrekkelig, men må underbygges ved annen form for dokumentasjon (f.eks. en fødselsattest). Ektheten av dokumentene og om de har noen bevismessig verdi, må vurderes kritisk. I vurderingen av dokumentets bevisverdi, må man se hen til når dokumentet er utstedt og når registreringen er foretatt, i forhold til påstått fødselsdato. Dersom registreringen er foretatt etter at vedkommende ble registrert innvandret til Norge, må det som hovedregel legges til grunn at dokumentet har liten bevisverdi.

Dispensasjon på grunnlag av medisinsk dokumentasjon kan også være aktuelt. Dette kan kun gjøres når saken gjelder barn og annen dokumentasjon er mangelfull eller mangler helt.

Når det gjelder medisinske aldersvurderinger som dokumentasjon for en persons fødselsdato, er praksis basert på uttalelser som Skattedirektoratet har innhentet fra spesiallege, dr. Olav Trygstad og overlege, dr. Jørgen Knudzon ved Rikshospitalets barneklinikk.

Ifølge disse uttalelsene er det så å si umulig å fastslå ut fra medisinske kriterier om et barn på 6-7 år og oppover er ett eller to år eldre eller yngre enn registrert dato tilsier. Dette fordi det i disse sakene hovedsakelig dreier seg om barn som utviklingsmessig ikke automatisk kan sammenlignes med «vestlige» barn som de aktuelle medisinske undersøkelser baserer sin standard på. Den medisinske ekspertise anbefaler derfor at man ser slike saker over tid da det gjerne tar ett til to år før barna har «tatt igjen» manglende utvikling og denne har stabilisert seg.

De aktuelle former for medisinske undersøkelser er røntgen av skjelett og/eller håndrot og undersøkelse av tannstatus. Når det gjelder røntgenundersøkelser, sies det at disse kan gi relativt sikre indikasjoner på et barns alder dersom aldersdivergensen er på mer enn tre år. Imidlertid bør det også foreligge en tannstatusundersøkelse som støtter opp om konklusjonen av røntgenundersøkelsene.

I slike saker bør det anbefales at de foresatte tar kontakt med en barnelege for undersøkelser, herunder røntgen av skjelett og/eller håndrot foretatt med ett til to års mellomrom, og opplyse dem om at resultatet av disse undersøkelser sammenholdt med en tannstatusundersøkelse, etter en konkret vurdering kan danne grunnlag for endring av fødselsdato.

Følgende krav må ellers være oppfylt for at medisinske undersøkelser skal kunne godtas som dokumentasjon:

• saken må gjelde barn/ungdom opp til 17-18 år
• annen dokumentasjon er utilstrekkelig eller mangler helt
• røntgenundersøkelser må være foretatt, helst med ett til to års mellomrom
• tannstatusundersøkelse bør være foretatt
• samtlige undersøkelser må ha tilnærmet samme konklusjon
• det må foreligge uttalelse fra barnelege eller annen lege med relevant spesialkompetanse

I utgangspunktet bør det ikke dispenseres i tilfeller registrert fødselsdato er enten 1. januar, 1. mars eller 1. juli, med mindre det fremstår som utvilsomt at den registrerte fødselsdato er reell og ikke fingert. Dersom dispensasjon vurderes, må det kreves flere typer offisiell dokumentasjon som alle viser fødselsdatoen 1. januar/1.mars/1. juli. Se i denne sammenheng mer om lavt antall individsiffer under Femte ledd.

Dersom en person har en original fødselsattest fra utlandet som er utstedt i tilknytning til fødselen, og ønsker å få denne verifisert, må vedkommende ta dette opp med registermyndigheten, som så tar spørsmålet opp med aktuell norsk utenriksstasjon.

Etter fregl. § 11-1 Annet ledd er det borgeren som må dekke utgiftene til verifisering av attester i utlandet. Selve verifiseringen utføres via norsk utenriksstasjon i vedkommende land. Utenriksdepartementet har bestemt at utenriksstasjonene (ambassadene og konsulatene) ikke vil stå for oppgjør, men vil kreve utgiftene til verifisering refundert fra folkeregistermyndigheten som da selv må kreve forskudd fra den som ønsker verifisering. Personen selv kan altså ikke på egenhånd be norsk utenriksstasjon om verifisering.

Registermyndigheten må vurdere behovet for verifisering.

Oversikt over utenriksstasjonenes kontaktopplysninger er tilgjengelig her.

Skriftlig søknad med forklaring på avviket og evt. hvorfor gal dato ble oppgitt ved ankomst til Norge, må alltid foreligge.

Søknaden må være undertegnet av vedkommende selv, advokat eller person som fremlegger skriftlig fullmakt fra vedkommende. For mindreårige skal foresatte eller annen oppnevnt verge undertegne søknaden.

Dokumentasjonen må alltid være fremvist i original overfor registermyndigheten. Dersom originaldokumentet leveres tilbake til søkeren før saken er ferdigbehandlet, må registermyndigheten ta kopi av dokumentet og stemple, datere og underskrive det for bruk i den videre saksbehandling.

Dersom den originale dokumentasjonen er på et språk man ikke behersker, må søkeren fremlegge enten offisiell oversettelse fra utstederstaten, eller oversettelse foretatt av norsk godkjent translatør. Se fregforskr. § 8-4-19. Oversettelse.

For de tilfeller belastningen på en fødselsdato blir svært stor med hensyn til antall ledige individsiffer, er det som en sikkerhetsventil tatt inn en bestemmelse i fregforskr. § 9-2-1 femte ledd om at fødselsdatoendringer, som ellers er hjemlet i fregforskr. § 9-2-1 første til fjerde ledd, likevel ikke kan legges til grunn for å tildele nytt fødselsnummer. Dette vil også gjelde for fødselsdatoendringer avgjort av utlendingsmyndighetene. Typiske eksempler på fødselsdatoer med få ledige individsiffer er 1. januar, 1. mars og 1. juli kombinert med visse fødselsår. Fødselsnummeret må i slike tilfeller forbli uendret, mens fødselsdatoendringen registreres i feltet for fødselsdato. Unntak fra dette kan vurderes i enkelttilfeller der skattekontoret har kompetansen til å endre fødselsdatoen, og vedkommende kan fremlegge dokumentasjon som tilfredsstiller kravene i fregforskr. § 9-2-1 fjerde ledd Bokstav a.