Etter bestemmelsens første ledd kan Skattedirektoratet og skattekontoret ilegge den som ikke har etterkommet plikten til å gi opplysninger etter § 5‑14 en daglig løpende tvangsmulkt frem til oppfyllelse skjer. Bestemmelsen om adgang til å ilegge løpende tvangsmulkt overfor den som ikke etterkommer plikten til å gi opplysninger, har sin parallell i skatteforvaltningsloven § 14‑1. Det fremgår av forarbeidene til § 47c i skattebetalingsloven av 1952, at den aktuelle tredjemann må ha hatt rimelig tid og anledning til å oppfylle plikten sin, før tvangsmulkt kan ilegges. Størrelsen på mulkten er ikke regulert i bestemmelsen. I forarbeidene er det uttalt at «storleiken på tvangsmulkta bør tilpassast den som blir pålagd mulkta, som elles på skatte- og avgiftsområdet.», jf. Ot.prp. nr. 34 (2003–2004) Om lov om endringar i skattelovgivninga mv. på s. 52. Det fremgår videre av forarbeidene til skattebetalingsloven § 5‑16 i Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) s. 176 at bestemmelsen viderefører § 47c i skattebetalingsloven av 1952.