Etter annet ledd er en arbeidsgiver som unnlater å sende pliktig melding om ansettelse, eller som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger i melding mv., ansvarlig for de beløp som kunne være trukket i utleggstrekk dersom meldingen eller opplysningen var gitt på riktig måte. Denne ansvarsregelen gir mulighet for å rette et ansvarskrav mot arbeidsgivere som har medvirket til å forringe skatte- og avgiftskreditorenes dekningsadgang gjennom manglende rapportering av arbeidsforholdet i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, jf. folketrygdloven § 25‑1 annet ledd, eller ved å oppgi uriktige eller ufullstendige opplysninger, f.eks. der det er oppgitt for lav lønn. Regelen er praktisk der arbeidsgiver utbetaler lønn svart, men vil også fange opp tilfeller hvor arbeidsgiver innrapporterer lønn som er utbetalt gjennom hele året rett før årsskiftet.

Ansvaret gjelder alle krav som innkreves etter skattebetalingsloven, jf. Prop. 120 LS (2014–2015) s. 91.

Annet ledd tredje punktum oppstiller en teknisk beregningsregel for fastsetting av ansvarsbeløp. Trekket som kunne ha vært gjort gjeldende stipuleres til 10 prosent av brutto trekkgrunnlag. Hensikten med en fast sats er både beregningstekniske hensyn, og å utelukke tvist mellom arbeidsgiver og innkrevingsmyndigheten om ansvarsbeløpets størrelse, jf. Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) side 147. Skattedirektoratet tolker uttalelsen i forarbeidene slik at man ved fastsettingen av ansvaret da slipper å kartlegge og beregne lønnsmottakerens utgifter for å vurdere om skyldneren har hatt tilstrekkelige midler til livsopphold i den aktuelle perioden.

Ved fastsetting av ansvaret skal det legges til grunn at trekk ville blitt satt i verk 14 dager etter tjenesteforholdets begynnelse, dvs. ved første utbetaling etter disse 14 dagene.