Ved motregning mellom «samme type krav» skal bestemmelsene om beslagsfrihet i dekningsloven ikke gjelde. Når det gjelder spørsmål om hva som skal anses som samme type krav, henvises det i lovteksten til § 1‑1 om lovens virkeområde. I nevnte bestemmelse er det i annet ledd bokstavene a til l foretatt en opplisting av ulike krav som inngår i betegnelsen skatte- og avgiftskrav og dermed i lovens virkeområde. Bestemmelsen kan ikke leses dithen at unntaket for dekningslovens regler gjelder all motregning som gjennomføres mellom de ulike bokstavene. Unntaket gjelder bare når både motkravet og hovedkravet er av samme kravstype. Slik lovbestemmelsen er utformet, vil krav etter loven § 1‑2 falle utenfor unntaket fra reglene om beslagsfrihet.

Mens unntaket fra dekningslovens regler tidligere blant annet har vært knyttet opp til spørsmålet om hvorvidt det foreligger konneksitet mellom hovedkrav og motkrav, vil det avgjørende etter skattebetalingsloven være om motregningen skjer mellom samme type krav i henhold til opplistingen i de ulike bokstaver i § 1‑1 annet ledd. Tidligere problemstillinger knyttet til anvendelsen av konneksitetsbegrepet når det gjelder skatte- og avgiftskrav antas dermed ikke lenger å være relevante i denne sammenheng.

I § 13‑3 siste punktum er det presisert at trygdeavgift i denne sammenheng regnes «som samme type krav som skatt». Denne presiseringen anses egentlig overflødig etter at trygdeavgift nå har fått sin plassering under § 1‑1 annet ledd bokstav a, sammen med skatt på formue og inntekt etter skatteloven. I forarbeidene (Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) s. 115) er det vist til at trygdeavgift behandles som en del av skatten med hensyn til betaling og innkreving og at «trygdeavgift og skatt på formue og inntekt derfor skal anses som samme kravstype i denne sammenhengen selv om de er behandlet under ulike bokstaver i lovutkastet § 1‑1.»

For renter, omkostninger, gebyr m.m., jf. opplistingen i § 1‑1 tredje ledd bokstavene a til d, fremgår det at med mindre annet er særskilt bestemt skal reglene om skatte- og avgiftskrav gjelde «tilsvarende så langt de passer». Bestemmelsen antas å skulle forstås slik at renter og omkostninger mv. kan motregnes etter samme regler og i samme utstrekning som det krav de er knyttet til. Skyldige renter og tilleggsskatt for merverdiavgift kan derfor motregnes i til gode merverdiavgift, uten begrensning av dekningslovens beslagsfrihetsregler.