Dersom trekkpliktige går konkurs, bestemmer skattebetalingsloven § 14‑5 tredje ledd at trukket beløp ikke går inn i trekkpliktiges konkursbo. Beløpet kan heller ikke være gjenstand for tvangsforføyninger fra enkeltforfølgende fordringshavere. Tilsvarende regel er gitt i bidragsinnkrevingsloven § 18 annet ledd for bidragskrav. Bestemmelsene må imidlertid ses i sammenheng med den ulovfestede læren om separatistrett til penger.

Ifølge denne læren er det et vilkår for å ha separatistrett at det foreligger en plikt til å holde pengene adskilt fra egne midler og at pengene rent faktisk er holdt adskilt. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7‑22 har ikke den trekkpliktige noen plikt til å holde midlene atskilt, se Andenæs, Mads, Konkurs, 3. utg. s. 182. Andenæs antar imidlertid på samme sted at det må innfortolkes en slik plikt i bidragsinnkrevingsloven § 18 annet ledd. Uten en slik tolkning, vil ikke bestemmelsen oppnå sitt formål.

Skattedirektoratet er enig i Andenæs sin tolkning av bestemmelsen. Tilsvarende plikt må da også innfortolkes i skattebetalingsloven § 14‑5 tredje ledd. For trekk nedlagt for skattekrav mv., se motsetningsvis i skattebetalingsforskriften § 14‑5‑11, foreligger det en klar lovfestet plikt til å holde pengene adskilt på en skattetrekkskonto dersom den trekkpliktige har ansatte, jf. skattebetalingsloven § 14‑5 annet ledd. For skatte- og avgiftskrav og bidragskrav vil det altså foreligge separatistrett dersom den trekkpliktige rent faktisk har holdt midlene adskilt.