Bestemmelsen regulerte tidligere kun skattekontorets myndighet til å være betalingsmottaker og innkrevingsmyndighet for alle krav etter skattebetalingsloven § 1‑1 annet og tredje ledd, såfremt det ikke var bestemt at skatteoppkreveren var innkrevingsmyndighet for kravene. Etter at de kommunale skatteoppkreverne ble gjort til en del av Skatteetaten fra 1. november 2020, er det ikke lenger behov for et slikt skille mellom skattekontorets og skatteoppkrevernes myndighet.

I bestemmelsens andre ledd var departementet gitt myndighet til å fastsette forskrift om at krav etter tidligere første ledd skulle betales til andre enn skattekontoret og at tollregionen skulle innkreve nærmere bestemte krav etter første ledd. Den delen av forskriftshjemmelen som regulerte adgangen til å gi regler om at Tolletaten skal innkreve nærmere bestemte krav er nå flyttet til § 2‑1 andre ledd.