Bestemmelsen gir regler om hvordan forskuddstrekket skal gjennomføres når skattekortopplysningene ikke er tilgjengelig for arbeidsgiver.

Første punktum fastslår at der arbeidsgiveren ikke har fått de opplysningene som fremgår av skattekortet, og dette ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgiverens side, skal forskuddstrekket gjennomføres etter det siste beregnede skattekortet. Dette vil gjelde i de tilfeller der arbeidsgiveren har den ansattes skattekort for det foregående året og arbeidsgiveren, av en grunn han ikke kan klandres for, ikke har fått tilgang på skattekortet for det nye året. I slike tilfeller skal arbeidsgiveren bruke fjorårets skattekort på lønnskjøringen i januar, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑5‑1 første ledd. For senere måneder, skal arbeidsgiveren følge regelen i loven § 5‑5 første ledd annet punktum.

Annet punktum sier at der arbeidsgiveren ikke har tilgang til opplysningene fra det siste beregnede skattekortet, skal forskuddstrekket være 50 prosent. Dette gjelder alle måneder. I slike tilfeller gjelder ikke trekkfritakene for én måned om sommeren og en halv måned før jul.

Tredje punktum slår fast at regelen i annet punktum også gjelder ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8 til 11 og 14, og i uføreytelser, stønader mv. som beskattes som lønn. Skattereglene for uføretrygd og andre uføreytelser ble endret ved uførereformen 1. januar 2015, slik at de skattlegges som lønn og ikke som pensjon. Trekkreglene er endret i tråd med dette og slike ytelser følger derfor samme trekkregler som lønn. Fjerde punktum bestemmer at for andre trekkpliktige trygdeytelser, pensjoner, vartpenger, livrenter og lignende stønader og ytelser skal forskuddstrekket være 30 prosent når arbeidsgiveren mangler skattekortopplysninger.

Det er et vilkår for at skattebetalingsloven § 5‑5 første ledd skal komme til anvendelse, at den aktuelle ytelsen er trekkpliktig etter de alminnelige regler om trekkplikt.

Når skattekort for det nye året ikke er gjort tilgjengelig for arbeidsgiver, og arbeidsgiver heller ikke på annen måte har fått de opplysninger som fremgår av skattekortet, skal forskuddstrekk i januar gjennomføres etter det siste beregnede skattekortet for året før, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑5‑1. I de fleste tilfeller vil trekk etter fjorårets skattekort gi et riktigere trekk enn om det skulle trekkes med 50 prosent (30 prosent i pensjonsytelser mv.) etter § 5‑5 første ledd i skattebetalingsloven. Dersom fjorårets skattekort var et frikort, skal arbeidsgiveren legge dette til grunn. Bestemmelsen gjelder bare forskuddstrekk i januar måned.

Dersom arbeidsgiver ikke har tilgang til opplysninger fra det siste beregnede skattekortet, skal det foretas forskuddstrekk med 50 prosent. Det samme gjelder når det skal foretas forskuddstrekk i ytelser etter folketrygdloven kapitler 4, 8 til 11 og 14 og i uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 eller i uføreytelser fra andre ordninger. Forskuddstrekk i andre trekkpliktige trygdeytelser, pensjoner, vartpenger, livrenter og lignende stønader og ytelser foretas med 30 prosent.

Når skattekortet for januar blir tilgjengelig for arbeidsgiveren, skal tidligere gjennomført trekk korrigeres etter det nye skattekortet. Slik korrigering må være gjennomført innen utløpet av februar, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑5‑2 annet ledd.

Dersom fjorårets skattekort gir et høyere trekk enn årets skattekort, er bestemmelsen ikke til hinder for at arbeidsgiveren, straks nytt skattekort foreligger, betaler for høyt beregnede trekkbeløp til skattyter. Skattyter har likevel ikke krav på at dette blir korrigert før ved den første etterfølgende lønnsutbetaling. Det er en forutsetning for å korrigere i senere trekk at det er trekkmidler å korrigere i. Arbeidsgiver vil således være avskåret fra å korrigere dersom f.eks. arbeidsforholdet er opphørt før det nye skattekortet er tilgjengelig. I slike tilfeller vil det i så fall bare kunne korrigeres gjennom tilbakebetaling av deler av det trekket som tidligere var gjennomført.

Arbeidsgiveren skal korrigere forskuddstrekket når det ved en feil er beregnet for høyt eller når det er trukket i en godtgjørelse som ikke er trekkpliktig, jf. skattebetalingsforskriften § 5‑5‑2 fjerde ledd. Det samme gjelder når skattemyndighetene setter ned verdien av en naturalytelse som skal tas med i beregningsgrunnlaget for forskuddstrekket.

Reglene tar først og fremst sikte på å rette klare feil som arbeidsgiveren har gjort ved gjennomføringen av forskuddstrekket. Feilen kan bestå i at arbeidsgiveren har avlest trekktabellen feilaktig eller forvekslet skattetabeller og skattekort, gjort skrive- eller regnefeil, f.eks. ved utregningen av trekkgrunnlaget, eller misforstått trekkreglene. Når arbeidsgiveren har foretatt trekk i en ytelse som det ikke skulle ha vært trukket i, vil det ofte skyldes at lover og regler ikke er riktig forstått. Bestemmelsen gjelder tilsvarende når skattemyndighetene setter ned verdien av en naturalytelse. Slik korrigering kan bare foretas i forskuddstrekk for samme inntektsår. Det er en forutsetning for å korrigere i senere trekk at det er trekkmidler å korrigere i. Med dette menes at arbeidstaker fortsatt må motta trekkpliktig lønn hos arbeidsgiver, og at korrigeringen kan foretas i slike løpende trekkforhold.

At arbeidstaker ikke lenger mottar trekkpliktig lønn hos arbeidsgiver, kan f.eks. forekomme der skattyteren har avsluttet arbeidsforholdet eller gått av med pensjon. I disse tilfellene vil arbeidsgiveren ikke kunne korrigere trekket i senere trekkmidler for samme inntektsår. Hovedregelen i slike tilfeller er at skattyteren må vente til ordinær skatteavregning før han/hun kan få utbetalt beløpet. Trekket vil da inngå i et eventuelt tilgodebeløp etter skatteavregningen.

Det kan i enkelte tilfeller virke urimelig at skattyteren må vente helt til avregningen før et for høyt gjennomført forskuddstrekk kan tilbakebetales. Skattekontoret kan da betale tilbake feilaktig trekk direkte til skattyteren i medhold av skattebetalingsforskriften § 5‑3‑4 første ledd. Tilbakebetaling skal i tilfelle skje etter anmodning fra skattyter, ev. i samarbeid med arbeidsgiver.