Det følger av tredje ledd at foreldelsesloven § 9 om krav på skadeserstatning og § 11 om krav i forbindelse med straffesak, gjelder tilsvarende for ansvarskrav etter loven § 16‑20.

Fristens lengde er tre år i henhold til hovedregelen i foreldelsesloven § 2. Lovens hovedregel er videre at fristen regnes fra den dag da fordringshaver tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse, jf. foreldelsesloven § 3 nr. 1.

Foreldelsesloven § 9 nr. 1 gir en særregel for når fristen begynner å løpe for krav på skadeserstatning eller oppreisning. Fristen regnes fra den dag da skadelidte (skattekontoret) fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Kunnskapen som skattekontoret har fått eller burde ha skaffet seg, og som får foreldelsesfristen til å løpe, må gjelde både eksistensen av ansvarsbeløpet og hvem som er ansvarlig. Bare når begge disse kunnskapselementene er oppfylt, begynner treårsfristen å løpe.

Etter rettspraksis og juridisk teori kan det utledes at dersom det foreligger kunnskap av en slik art at skattekontoret har fått en oppfordring til å iverksette innkrevingstiltak, vil unnlatelsen av å iverksette slike tiltak innen treårsfristen medføre at ansvarskravet foreldes. I dette ligger det at det ikke kan stilles for strenge krav til hva som skal regnes som tilstrekkelig kunnskap. Dersom den trekkpliktige har rapportert gjennomført forskuddstrekk, men ikke betaler beløpet til forfall etter skattebetalingsloven § 10‑10 første ledd, vil skattekontoret være kjent med både eksistensen av ansvarsbeløpet og hvem som er ansvarlig kort tid etter forfallet for trekkbeløpet. Tilsvarende må gjelde der skattekontoret har nedlagt et utleggstrekk som ikke betales til forfall etter skattebetalingsloven §§ 10‑50 eller 14-5 annet ledd, jf. 10-10 første ledd.

Dersom trekk- og/eller betalingsmisligholdet først oppdages ved bokettersyn, kan dato på skattekontorets bokettersynsrapport være et naturlig starttidspunkt for foreldelsesfristen, se Lossius/Harbek/Grønnerud skattebetalingsloven med kommentarer (2003) s. 460. Dette kan likevel bare gjelde dersom bokettersynsrapporten ferdigstilles innenfor et normalt tidsforløp.

Det foreligger mange rettsavgjørelser som drøfter når foreldelsesfristen for et erstatningskrav starter å løpe etter foreldelsesloven § 9. Disse avgjørelsene har imidlertid ofte begrenset betydning for vurderingen av når foreldelsesfristen for ansvarskrav etter skattebetalingsloven § 16‑20 starter å løpe. Dette fordi disse avgjørelsene i mange tilfeller knyttes opp mot når den skadelidte har tilstrekkelig kunnskap om det økonomiske tapet som følge av skaden, og gjennom det objektivt sett har grunnlag for og en oppfordring til å reise søksmål. Ved ansvar etter skattebetalingsloven § 16‑20 er det derimot tilstrekkelig å konstatere at det foreligger et mislighold av trekk- og/eller betalingsplikten for at foreldelsesfristen starter å løpe. Vurderingen av det økonomiske tapet spiller altså en langt mindre rolle i disse sakene sammenlignet med rene erstatningssaker. Ansvaret etter § 16‑20 er også tvangsgrunnlag for utlegg, og det er derfor ikke behov for å reise et søksmål.

Dersom foreldelsesfrist etter foreldelsesloven § 9 nr. 1 ikke begynner å løpe fordi det ikke foreligger noen kunnskap om skade eller burde foreligget noen sådan, foreldes ansvarskravet ifølge bestemmelsen i § 9 nr. 2 senest 20 år etter at ansvarsgrunnlaget opphørte. Ansvarsgrunnlagets opphør anses som synonymt med (erstatnings-)ansvarets stiftelse. For ansvaret for forskuddstrekk vil dette være tidspunktet for pliktforsømmelsen. Treårsfristen etter loven § 9 nr. 1 og 20-årsfristen etter § 9 nr. 2 er alternative, det vil si at foreldelse inntrer når en av dem løper ut.

Foreldelsesloven § 11 oppstiller en spesialbestemmelse om foreldelse av krav når skyldneren i straffesak blir funnet skyldig i det forhold som medfører ansvaret. Bestemmelsen medfører at krav på erstatning som springer ut av en straffbar handling, kan settes fram under en straffesak der skyldnerne blir funnet skyldig i det forhold som medfører ansvar. Dette gjelder selv om foreldelsesfristen allerede er ute. Alternativt kan erstatningskravet settes frem ved særskilt søksmål, dersom dette reises innen ett år etter at fellende dom i straffesaken ble rettskraftig. Adgangen til å fremsette erstatningskravet i særskilt søksmål innen ett år gjelder tilsvarende der straffesaken avgjøres ved at skyldneren vedtar et forelegg for forholdet. Denne regelen gis altså tilsvarende anvendelse for ansvarskrav etter § 16‑20. For mer om foreldelse, se kap. 12.