Det følger av § 7‑1 første ledd at avregningen gjennomføres ved at forskuddstrekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd går til fradrag i fastsatt skatt. Forskuddstrekk er forskudd som gjennomføres av arbeidsgivere og andre trekkpliktige ved utbetaling av lønn og andre trekkpliktige ytelser. Forskuddstrekket gjennomføres ved at trekket beregnes og holdes tilbake i oppgjøret med skattyteren, jf. § 5‑10 første ledd. Utskrevet forskuddsskatt for personlige skattytere skal betales for formue og inntekt som det ikke blir foretatt forskuddstrekk i, jf. § 6‑1. Forskuddsskatten utskrives direkte til skattyter, som skal betale denne inn i fire terminer gjennom inntektsåret, jf. § 10‑20. For upersonlige skattytere skal forskuddsskatten betales i løpet av året etter inntektsåret, jf. § 6‑2. Forskuddsskatten for upersonlige skattytere skal utskrives før utgangen av inntektsåret, og forskuddsskatten skal betales i to terminer i året etter inntektsåret, jf. § 10‑20 tredje ledd. Det er presisert at dersom skattyter frivillig har innbetalt mer enn den utskrevne forskuddsskatten som tilleggsforskudd innen fristen i § 4‑7, skal dette også gå til fradrag i den fastsatte skatten. Reglene om innbetaling av tilleggsforskudd er nærmere behandlet i 4-7.

Avregning foretas av skattekontoret. I praksis er avregning av forskuddsskatt og forskuddstrekk i fastsatt skatt standardiserte masseavgjørelser som i stor grad skjer maskinelt.

Avregning skal foretas «når skattefastsettingen er gjennomført». Ferdigstilling av fastsettingsopplysninger, ordinær avregning og utsending av skatteoppgjøret til skattyterne er mengdeproduksjoner som har vært gjort til fastsatte tider det enkelte år.

Skattebetalingsforskriften § 7‑1‑2 har nærmere regler om gjennomføring av avregningen, herunder om hvilke beløp som skal gå til fradrag i fastsatt skatt. Det er dette som også benevnes godskriving av trekk ved skattyters skatteavregning. Forskuddstrekk som arbeidsgiver har gjennomført i lønn og lignende ytelser skal godskrives skattyter og gå til fradrag i fastsatt skatt. Det er forskuddstrekk som det er på det rene at arbeidsgiver har foretatt som skal gå til fradrag i den fastsatte skatten. Det er ikke et absolutt vilkår at arbeidsgiver har innbetalt trekkbeløpet. Det er imidlertid et krav om at arbeidstakeren ikke har vært i en slik posisjon at han har hatt mulighet til å øve innflytelse over de forhold som førte til at arbeidsgiver ikke innbetalte trekkbeløpet. Også beløp som arbeidsgiver har betalt etter at det er gjort ansvar gjeldende etter § 16‑20 om ansvar for forskuddstrekk og utleggstrekk, skal godskrives skattyter, selv om trekk i utgangspunktet ikke har vært foretatt ved lønnsutbetalingen. Slik godskriving skal ikke skje i større utstrekning enn det som er nødvendig for å dekke skattyters gjenstående uoppgjorte skatteforpliktelse for vedkommende inntektsår. Paragraf 7‑1‑2 gjelder både for personlige og upersonlige skattytere (heretter benevnt skattyter), selv om det for upersonlige skattytere bare er utskrevet forskuddsskatt og eventuelt tilleggsforskudd som kommer til fradrag ved avregningen. Reglene om godskriving av trekk generelt, herunder om vilkår for å kunne bli nektet godskriving ved trekkforsømmelser, omtales nærmere nedenfor i 7-1.8. Skattedirektoratet har gitt retningslinjer om spørsmål som kan oppstå i forbindelse med godskriving av forskuddstrekk, se Retningslinje for godskriving av forskuddstrekk.

Er det foretatt såkalt forhåndsfastsetting (tidligere forhåndsligning etter den nå opphevede ligningsloven § 4‑7 nr. 8) etter skatteforvaltningsforskriften § 8‑2‑4, gitt med hjemmel i skatteforvaltningsloven § 8‑14, jf. § 8‑2, skal det foretas forhåndsavregning forut for de ordinære skatteoppgjørene. Reglene om forhåndsavregning står i skattebetalingsforskriften § 7‑4‑1 og behandles nedenfor i 7-4.5. Med grunnlag i skattefastsettingen og avregningen skal skattyter få tilsendt skatteoppgjør, som blant annet vil vise resultatet av avregningen. Dette fremgår av skattebetalingsforskriften § 7‑1‑4 tredje ledd. Bestemmelsen er kommentert nærmere i 7-1.10.

Forvaltningslovens saksbehandlingsregler gjelder med de særlige begrensninger som er gitt i loven, jf. § 3‑1 første ledd. I § 3‑3 annet ledd er det for vedtak som treffes under avregningen gjort unntak for forvaltningslovens regler om forhåndsvarsel og begrunnelse. Unntaket er begrunnet med at ordinær avregning typisk representerer masseforvaltningsavgjørelser hvor det ikke er praktisk mulig å følge forvaltningslovens krav til forhåndsvarsel og begrunnelse. Det er imidlertid ikke gjort unntak fra forvaltningsloven kap. VI om klage. Det innebærer at avregningen er å anse som et enkeltvedtak som kan påklages etter klagereglene i forvaltningsloven. Forvaltningslovens regler om klagefrist, klagens form og innhold osv. gjelder derfor fullt ut ved klage på avregningen. Innvendinger mot det underliggende fastsettingsvedtaket kan imidlertid bare fremmes etter reglene i skatteforvaltningsloven kap. 13.

Klage på avregningen vil først og fremst være aktuelt i forbindelse med spørsmål om godskriving av forskuddstrekk. En beslutning om å nekte godskriving av forskuddstrekk er et enkeltvedtak som krever særlige vurderinger av saksbehandler. Hensynet til masseforvaltningen gjør seg ikke gjeldende ved denne type avgjørelser. Det er derfor viktig at slike saker gis en grundig og god saksbehandling. Siden beslutning i spørsmål om godskriving kan ha stor betydning for skattyters rettigheter og plikter, og vedtaket i en del tilfeller kan være delvis basert på skjønnsmessige vurderinger, har skattyter en særlig interesse i å bli informert i forkant av avgjørelsen. Det er ved saksbehandlingen av særlig betydning for skattyter at det blir gitt en fyllestgjørende begrunnelse for et vedtak om å nekte godskriving. Alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper og krav til forsvarlig saksbehandling tilsier således også at det i alminnelighet skal varsles i saker om godskrivingsnekt og at denne typen vedtak bør begrunnes. En beslutning om godskrivingsnekt er ikke en omgjøring av godskrivningen ved den opprinnelige avregningen, og en nekting er ikke avhengig av at vilkårene i forvaltningsloven § 35 er oppfylt. Se mer om dette i 3-1.3 om omgjøring.

Klager på avregningen rettes til skattekontoret.

Forholdet til forvaltningslovens saksbehandlingsregler, herunder klageregler, er nærmere omtalt i 3-1.3.