Av annet ledd sammenholdt med tredje ledd første og annet punktum fremgår det to alternativer til å sette inn de trukne beløp på skattetrekkskonto senest første virkedag etter lønnsutbetalingen. Det ene alternativet er at saldoen på skattetrekkskontoen holdes så høy at den til enhver tid dekker løpende trekkansvar, typisk ved innsetting av et akontobeløp. Det andre alternativet er at det stilles garanti. Slik garanti må etter annet ledd annet punktum være stilt av «foretak som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven». Ved lovendring den 21. juni 2017 ble den tidligere henvisningen til finansieringsvirksomhetsloven § 1‑4 erstattet med en henvisning til finansforetaksloven. Bakgrunnen for dette var at finansieringsvirksomhetsloven ble opphevet ved ikrafttredelsen av lov av 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) den 1. januar 2016. I forarbeidene til lovendringen i § 5‑12 fremgår det at endringen tar sikte på å videreføre gjeldende rett. Henvisningen vil derfor omfatte foretak som nevnt i finansforetaksloven §§ 2‑1 og 2-12 første ledd andre punktum. Foruten sparebanker og andre banker, vil garanti etter dette blant annet kunne stilles av foretak og andre institusjoner som omfattes av forsikringsvirksomhetsloven samt kredittforetak og finansieringsforetak som er tildelt konsesjon etter finansforetaksloven §§ 2‑7 flg. For den nærmere beskrivelsen av hva som ligger i begrepene bank, kredittforetak og finansieringsforetak vises det til finansforetaksloven § 1‑3 og forarbeidene til bestemmelsen, se Prop. 125 L (2013–2014) s. 156–157. Skattekontoret må vurdere om garantien som stilles er høy nok til å dekke det aktuelle skattetrekket. Banken kan ikke si opp garantien for skattetrekk knyttet til lønnsutbetalinger som alt har funnet sted.

Etter finansforetaksloven § 2‑1 første ledd annet punktum kan finansieringsvirksomhet også drives av utenlandske kredittinstitusjoner som har adgang til å drive slik virksomhet her i riket. Utenlandske kredittinstitusjoner kan drive virksomhet i Norge, enten gjennom å erverve eller etablere et norsk datterselskap, eller ved at foretaket driver virksomheten selv. Dersom foretaket vil drive virksomheten selv, kan den enten drives gjennom en filial i Norge eller direkte fra det utenlandske forretningsstedet (grensekryssende). Finansforetak fra EØS-land har rett til å drive virksomhet i Norge på begge disse måtene i medhold av konsesjonen i sitt hjemland. Finansforetak utenfor EØS må derimot ha konsesjon til å drive virksomhet gjennom filial her i riket, jf. finansforetaksloven § 5‑6. Finansforetaksloven kapittel 5 angir et klart skille mellom de kredittinstitusjoner som er etablert innenfor EØS og de som er etablert utenfor EØS. Henvisningen fra skattebetalingsloven § 5‑12 annet ledd til finansforetaksloven innebærer derfor at man ikke kan godta en garanti fra et finansforetak som er etablert utenfor EØS. Bestemmelsen åpner imidlertid for at man skal godta en garanti av en godkjent norsk filial av et finansforetak utenfor EØS.

Annet ledd tredje punktum regulerer situasjonen der foretatt trekk overstiger garantien eller saldo på skattetrekkskontoen. En slik situasjon vil kunne oppstå der garantien er begrenset oppad eller innsatt akontobeløp viser seg å være for lavt. Det manglende beløp skal da straks settes inn på skattetrekkskontoen.