Det kan av ulike grunner foreligge feil ved den ordinære fastsettelsen av kravet, eventuelt ved en godkjent egenfastsetting. Endringer i omfanget av skatte- og avgiftsforpliktelsen som først har vært fastsatt ved vedtak, skjer normalt ved et endringsvedtak. Krav som bygger på egendeklarasjon, kan imidlertid også endres ved at den skatte- eller avgiftspliktige endrer en tidligere innlevert skattemelding som ble lagt til grunn ved det ordinære oppgjøret. Sistnevnte kan særlig være aktuelt for endringsmelding for merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og innenlands særavgift.

Forfall for økningen i skatt eller avgift som fastsettes ved endringsvedtak er tre uker etter at melding om vedtaket er sendt den skatte- eller avgiftspliktige. Betalingsfristen gjelder også for renter etter § 11‑2 som fastsettes ved endringen, jf. § 10‑53 første ledd første punktum. Forfallsfristen gjelder ved endringsvedtak av arbeidsgiveravgift, artistskatt, merverdiavgift, arveavgift, innenlands særavgifter og tollavgift, merverdiavgift og særavgifter oppstått ved innførsel, jf. henvisningene til §§ 10‑10 til 10-12, §§ 10‑21, 10-22 annet ledd og §§ 10‑30 til 10-41. Hovedregelen om forfall for økning etter endringsvedtak i medhold av skatteforvaltningsloven § 9‑4, kapittel 12 eller kapittel 13 må suppleres med bestemmelsen i annet ledd, se 10-53.4. Dette vil være tilfelle for økt restskatt.

Forfallsregelen i § 10‑53 gjelder etter Skattedirektoratets oppfatning ikke når arbeidsgiver innrapporterer en økning i forskuddstrekket. Dette er ingen endring av det trekket som er foretatt, men en retting av rapporteringen (deklarasjonen). Det er en økning i hva som rapporteres som trukket forskuddstrekk, men er ikke en økning av faktisk trukket forskuddstrekk. Verken § 10‑53 eller § 11‑2 vil dermed kunne få anvendelse når arbeidsgiver korrigerer feil rapportert forskuddstrekk. Forsinkelsesrenter løper derfor fra opprinnelig terminforfall også på forskuddstrekk som fremkommer på en korrigert a-melding. Et krav på forskuddstrekk er ikke noe som oppstår som følge av en deklarasjon alene. Deklarasjonen er i første rekke en melding som tjener til å dokumentere hva arbeidsgiver faktisk har gjort med hensyn til gjennomføring av trekk ved lønnsutbetalingen. Og viser det seg at arbeidsgiver har trukket for lite, vil det løpe forsinkelsesrenter på trekkansvarskravet fra det opprinnelige forfallstidspunktet etter § 10‑10. Det samme gjelder for utleggstrekk nedlagt hos arbeidsgivere som har plikt til å ha skattetrekkskonto. Kommer derfor arbeidsgiver med en ny oppgjørsliste for utleggstrekk som viser et høyere utleggstrekk enn opprinnelig oppgjørsliste, vil ikke den nye listen påvirke tidspunktet for når forsinkelsesrenter begynner å løpe på noen del av utleggstrekket.

Første ledd annet punktum innebærer et unntak fra ny treukersfrist for de tilfeller hvor endringsvedtaket treffes så tidlig at det ordinære forfallstidspunktet for kravet ikke er inntrådt. I slike tilfeller vil ikke økningen forfalle tidligere enn det ordinære forfallstidspunktet.

Når den skatte- eller avgiftspliktige selv foretar en egenretting, følger det av § 10‑53 første ledd tredje punktum at treukersfristen løper fra melding om rettingen er kommet fram til skatte- og avgiftsmyndighetene. Bestemmelsen vil bare være aktuell for krav som bygger på egendeklarasjon, og hvor egenrettingen ikke forutsettes fulgt opp av et nytt særskilt endringsvedtak fra skatte- eller avgiftsmyndighetens side. Egenrettingsalternativet er aktuelt for endringsmeldinger (tilleggsmelding eller korreksjonsmelding) innsendt for innenlands merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og innenlands særavgift.

Dersom en merverdiavgiftspliktig sender en endringsmelding som medfører økt avgift for 1. termin 2022, og denne kommer fram til skattekontoret 20. mai 2022, forfaller den økte avgiften til betaling tre uker etter 20. mai 2022. Det skal beregnes renter på økningen etter § 11‑2 og disse rentene forfaller også til betaling tre uker etter 20. mai 2022.

En ny melding som innebærer en endring i forhold til den først leverte skattemeldingen, og som kommer fram til skatte- og avgiftsmyndighetene før den ordinære meldingsfristen for perioden/terminen er utløpt, er ikke å anse som en egenretting etter § 10‑53. Forfall vil i disse tilfellene reguleres av hovedreglene om forfall i §§ 10‑10, 10-30 og 10-40 annet ledd for hhv. arbeidsgiveravgift, merverdiavgift og innenlands særavgift.