Erververen har etter § 16‑40 kun ansvar for særavgifter etter motorkjøretøy- og båtavgiftsloven som har påløpt siste termin og som påløper fra utløpet av siste termin og fram til overdragelsestidspunktet. Avgift påløpt før dette tidspunktet er erververen ikke ansvarlig for.

Erververens ansvar er objektivt. Dette medfører at det ikke er betinget av noen forsømmelse fra erververens side. Bestemmelsen forutsetter videre at en overdragelse har funnet sted. Den som f.eks. kun låner en bil, er ikke ansvarlig for avgiftene.

Erververens ansvar for påløpte avgifter innebærer at erververen er personlig ansvarlig for kravet og at tvangsinnfordring kan iverksettes dersom innbetaling ikke skjer.

Ansvarsbestemmelsen må ses i sammenheng med Skatteetatens stansningsrett, hjemlet i skattebetalingsloven § 14‑11. Bestemmelsen om stansning utøves gjennom at kjøretøyet nektes på- eller omregistrert eller at kjøretøyet avskiltes, og er således knyttet til bruken av kjøretøyet. Stansningsretten kan også utøves for avgifter erverver ikke er ansvarlig for etter skattebetalingsloven § 16‑40. Tvangsinnfordring mot erververen kan imidlertid ikke iverksettes for avgifter eldre enn det som fremgår av skattebetalingsloven § 16‑40. Det henvises til ytterligere omtale av stansningsretten i pkt. 14-11.