16-42.2 Generelt om § 16‑42

I utgangspunktet er det alltid den registrerte avgiftspliktige virksomheten som er ansvarlig for innbetaling av avgift. Det følger av skattebetalingsloven § 16‑42 at dersom mottaker av avgiftsfrie varer og tjenester ikke oppfyller vilkårene for avgiftsfrihet, kan Finansdepartementet i forskrift bestemme at vedkommende er ansvarlig. Slik forskriftsbestemmelse er gitt i skattebetalingsforskriften § 16‑42‑1. Bestemmelsen åpner for at det i særlige tilfeller kan oppstå avgiftsplikt etter at varene eller tjenestene er levert.

Forskriftsbestemmelsen gir særlige regler om ansvar for innbetaling av enkelte særavgifter. Første ledd regulerer CO2-avgift på naturgass og LPG som er levert avgiftsfri mot erklæring til bruk i kraftintensive prosesser eller veksthusnæringen, levert til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen etter særavgiftsforskriften kap. 3-6, eller levert til annen bruk enn framdrift av motorvogn og til traktorer etter særavgiftsforskriften kap. 3-21. Videre regulerer første ledd forbruksavgift på elektrisk kraft som er levert avgiftsfri eller med redusert sats mot fremlagt dokumentasjon fra bruker, jf. særavgiftsforskriften kap. 3-12. Dernest reguleres CO2-avgift på mineralolje, naturgass og LPG, svovelavgift på mineralolje, grunnavgift på mineralolje og avgift på smøreolje som er levert avgiftsfritt mot erklæring til skip i utenriks fart og til fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann jf. særavgiftsforskriften §§ 4‑4‑1 og 4‑4‑2, samt grunnavgift på mineralolje, avgift på smøreolje og veibruksavgift på bensin som er levert avgiftsfritt mot erklæring til innretninger på kontinentalsokkelen mv., jf. særavgiftsforskriften § 4‑4‑3.

Ansvaret kan etter første ledd rettes mot mottakeren av kraften, gassen eller oljen i de tilfeller grunnlaget for avgiftsfri levering i ettertid ikke oppfylles. Tilsvarende er leverandøren ansvarlig for avgiften dersom han visste eller burde ha visst at vilkårene for avgiftsfritak ikke var oppfylt, basert på den erklæring eller dokumentasjon mottakeren er pliktig å fremlegge.

Skattebetalingsforskriften § 16‑42‑1 annet ledd gjelder levering av avgiftsfri teknisk etanol etter særavgiftsforskriften kap. 3-3. I likhet med første ledd, er brukerne av avgiftsfri etanol ansvarlig for innbetaling av avgiften dersom de ikke oppfyller vilkårene for fritak.