Skattebetalingsforskriften § 10‑4‑1 første ledd bestemmer at skyldige skatte- og avgiftskrav, samt tilgodebeløp under kr 100 bortfaller.

Bestemmelsen omfatter hovedstol av skatte- og avgiftskrav. Eventuelle gebyrer legges til hovedstolen før vurdering mot beløpsgrensen. Det samme gjelder eventuelle renter etter § 11‑5. Normalt vil også renter etter § 11‑2 og § 11‑4 vurderes sammen med hovedstol når det gjelder denne grensen, da slike renter til vanlig skal beregnes og legges til økningen eller minkingen av kravet (hovedstolen) før presentasjon av krav overfor, eller utbetaling til, den skatte- og avgiftspliktige. Det forekommer imidlertid (gjerne av systemmessige grunner) at hovedstol og renter etter § 11‑2 eller § 11‑4 ikke blir behandlet under ett. Denne situasjonen reguleres av forskriften § 10‑4‑2 annet punktum. Forsinkelsesrenter etter §§ 11‑1 og 11-3 skal vurderes særskilt, og er omhandlet i forskriften § 10‑4‑2 første punktum. Forskriften § 10‑4‑2 er nærmere omtalt i 10-4.5.

Beløpsgrensene gjelder for hvert skatte- og avgiftskrav. For skatt og avgift som kreves betalt i terminer, for eksempel forskuddsskatt og restskatt, gjelder beløpsgrensen pr. termin, jf. skattebetalingsforskriften § 10‑4‑1 annet ledd. Tilsvarende gjelder beløpsgrensen for den enkelte avgiftsspesifikasjon eller -deklarasjon. For speditøren som er gitt tillatelse til lettelser i opplysnings- og dokumentasjonspliktene for varer med verdi til og med kr 3 000 til privatpersoner, jf. vareførselsforskriften § 4‑1‑5, gjelder reglene om beløpsgrenser ved betaling i forhold til deklarasjonen for samlefortollingen. Dersom det fattes et vedtak om tilbakebetaling for en av varepostene i samlefortollingen, vurderes beløpsgrensen ved tilbakebetaling opp mot den aktuelle vareposten. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse for krav som er kommet under beløpsgrensen som en følge av delinnbetalinger, motregning mv.

Regelen i skattebetalingsforskriften § 10‑4‑1 gjelder bare for skatte- og avgiftskrav. I den grad det for eksempel foreligger en ren feilinnbetaling, skal beløpet i sin helhet tilbakebetales, da en slik innbetaling ikke vil være et skatte- og avgiftskrav etter skattebetalingsloven. Dersom et skatte- og avgiftskrav feilaktig fastsettes, vil imidlertid beløpsgrensen komme til anvendelse for det tilgodebeløp som skal utbetales skyldner etter en omgjøring av vedtaket.

Hovedregelen er en felles beløpsgrense på kr 100, jf. skattebetalingsforskriften § 10‑4‑1 første ledd første punktum. Det gjelder noen unntak fra hovedregelen. Disse er presisert i forskriften § 10‑4‑1 første ledd bokstavene a til e. For unntakene må det skilles mellom skyldners betaling av et krav, og skatte- og avgiftsmyndighetenes tilbakebetaling av krav.

For sjømenn som er skattepliktig etter skatteloven § 2‑3 første ledd gjelder en generell beløpsgrense på kr 2 000, jf. skattebetalingsforskriften § 10‑4‑1 første ledd bokstav a.

Ved betaling av krav på tollavgift, merverdiavgift og særavgifter som kreves opp ved innførsel, jf. skattebetalingsloven § 10‑41, er beløpsgrensen kr 50, jf. forskriften § 10‑4‑1 første ledd bokstav b. Denne beløpsgrensen gjelder kun ved betaling. Tilbakebetaling av krav på tollavgift, merverdiavgift og særavgifter følger hovedregelen om en beløpsgrense på kr 100. Ved betaling av krav på alkoholholdig drikk og tobakk gjelder imidlertid ikke noen beløpsgrense. Det gjelder heller ingen beløpsgrense for betaling av krav på merverdiavgift og særavgifter fra andre enn næringsdrivende og offentlig virksomhet. Også i disse tilfellene gjelder likevel 100-kroners grensen ved tilbakebetaling.

For betaling av vektårsavgift med døgnsats etter bestemmelsene om korttidsbruk av tilhenger, jf. forskrift 29. juni 2000 nr. 688 om vektårsavgift § 7, er det ingen nedre beløpsgrense, jf. bokstav c. Ved tilbakebetaling er grensen kr 100.

For engangsavgift på motorvogner er beløpsgrensen kr 200 både ved betaling og tilbakebetaling, jf. bokstav d.

Tilleggsavgift for forsinket betaling av årsavgift med redusert sats har en beløpsgrense på kr 50 ved betaling og tilbakebetaling, jf. bokstav e.

Beløpsgrensene i § 10‑4‑1 gjelder også for tilbakesøkingskrav etter loven § 1‑3 for beløp som tidligere er utbetalt til skyldner, jf. § 10‑53 om skatte- og avgiftskrav ved vedtak om endring mv. og egenretting.

Lovens formulering «ikke skal betales eller tilbakebetales» i § 10‑4 er likevel ikke til hinder for at småbeløpene inngår i den nye skatte- eller avgiftsberegningen ved endringssaker.