5-4.3 § 5‑4 første ledd – Arbeidsgivers plikt til å foreta forskuddstrekk og plikt til å foreta skattetrekk i inntekt etter skatteloven kapittel 19

Bestemmelsen første punktum pålegger arbeidsgiver plikt til, av eget tiltak, å foreta forskuddstrekk i henhold til det til enhver tid gjeldende skattekortet og reglene i skattebetalingsloven kap. 5. Som følge av at skattekortene nå er elektroniske, er det presisert i bestemmelsen at arbeidsgiveren må bruke det til enhver tid gjeldende skattekortet. Dette er spesielt aktuelt der arbeidstakeren endrer skattekortet i løpet av inntektsåret. Arbeidsgiver pålegges en selvstendig og ubetinget plikt til å foreta forskuddstrekk, og bestemmelsen er grunnlaget for arbeidsgivers økonomiske og strafferettslige ansvar.

Med «arbeidsgiver» menes den som selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som det skal foretas forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5‑4 eller utleggstrekk i, jf. skattebetalingsloven § 4‑1 første ledd bokstav c. Dette innebærer at også privatpersoner og skattefrie institusjoner mv. vil kunne være arbeidsgivere når de engasjerer noen til å utføre et arbeid. I utgangspunktet gjelder de vanlige reglene om arbeidsgivers plikter også for disse, men det er gitt visse forenklede regler for private arbeidsgivere og for veldedige eller allmennyttige institusjoner eller organisasjoner. For nærmere redegjørelse om reglene for lønnet arbeid i hjemmet og veldedige organisasjoner, se www.skatteetaten.no. Det er innført forenklede oppgjørsordninger for disse gruppene, se «Lønn til privatpersoner for arbeid i oppdragsgivers hjem» og «Lønn fra veldedig eller allmennyttig organisasjon» i a-ordningen.

Arbeidsgiveren må på eget ansvar avgjøre om den ytelsen han utbetaler, er gjenstand for forskuddstrekk etter bestemmelsene i kap. 5. Hvilke ytelser som det skal foretas forskuddstrekk i og hvilke ytelser som det ikke skal foretas forskuddstrekk i, fremgår av skattebetalingsloven §§ 5‑6 og 5-7. Arbeidsgiver plikter også å foreta forskuddstrekk i ytelser som er skattepliktige etter skatteloven § 2‑3 første ledd bokstav h. Dette gjelder ulike inntekter opptjent ved arbeid om bord på skip for personer som ikke er bosatt i riket.

Forskuddstrekket gjennomføres ved at arbeidsgiveren beregner trekkbeløpet og holder dette tilbake i oppgjøret med arbeidstakeren. Nærmere om dette under 5-10.

Arbeidsgiveren kan ikke foreta et lavere trekk enn det som følger av skattekortet. Arbeidsgiver plikter også å gjennomføre forskuddstrekk selv om han ikke har tilgang til arbeidstakerens skattekort. Nærmere om dette under 5-5.

Ved innføringen av den nye ordningen med kildeskatt for utenlandske arbeidstakere som er bosatt i utlandet fikk bestemmelsen et nytt annet og tredje punktum.

Det fremgår av annet punktum at pliktene i skattebetalingsloven kapittel 5 påligger den som har arbeidstaker i sin tjeneste når arbeidstakeren mottar ytelser nevnt i § 5‑6 fra en tredjepart. Begrepet «arbeidsgiver» er ikke brukt i bestemmelsen ettersom definisjonen av begrepet er videre i skattebetalingsloven enn etter den alminnelige arbeidsrettslige betydningen av ordet. Bestemmelsen endres for å avklare arbeidsgivers plikter for ytelser som mottas fra tredjeparter i et arbeidsforhold. For en nærmere redegjørelse, se Prop. 86 LS (2017–2018) kapittel 2.3.4 om skatteplikt og rapporteringsplikt m.m. for ytingar tilsette får i arbeidsforholdet gjennom tredjepartar.

Bestemmelsen tredje punktum pålegger arbeidsgiver som utbetaler lønn mv. til skattyter som omfattes av reglene i skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning), å foreta skattetrekk etter det til enhver tid gjeldende skattekortet og reglene om skattetrekk av slike utbetalinger i kapittel 5. Ny ordning i skatteloven kap. 19 om kildeskatt for utenlandske arbeidstakere som er bosatt i utlandet går ut på at lønnsinntekter blir skattlagt etter en bruttometode med en fast sats. Skattyter får ikke fradrag i skattegrunnlaget og det gis heller ikke fradrag i fastsatt skatt. Skatten blir fastsatt løpende gjennom arbeidsgivers skattetrekk og rapportering til Skatteetaten. For inntekter som omfattes av ordningen skal skattyter ikke levere skattemelding. Brutto arbeidsinntekt danner et eget skattegrunnlag og skal ikke samordnes med andre grunnlag. Skattytere med næringsinntekt omfattes ikke av ordningen. Skattytere med årlige lønnsinntekter over et fastsatt inntektstak omfattes heller ikke av ordningen. Ordningen skal også være frivillig slik at skattyter kan velge å bli skattlagt etter vanlige regler. For en nærmere redegjørelse av ordningen, se Prop. 86 LS (2017–2018) kapittel 4.

Skattekontoret utsteder skattekort på grunnlag av opplysningene fra skattyter og avgjør om det skal trekkes skattetrekk etter kildeskatteordningen eller forskuddstrekk etter ordinære regler. For skattyter som omfattes av kildeskatteordningen skrives det ut prosentkort med 12 måneders trekk. Arbeidsgiver skal hele tiden trekke etter det til enhver tid gjeldende skattekortet. Det skal foretas skattetrekk av feriepenger til arbeidstakere som omfattes av kildeskatteordningen, slik at trekkfritaket for forskuddstrekk i feriepenger i § 5‑7 kommer ikke til anvendelse. Departementet har presisert i forarbeidene at «lønn mv.» i bestemmelsen tredje punktum omfatter feriepenger.