Ved vedtak om endring som medfører nedsettelse av beregnet skatt eller avgift, skal tilbakebetaling av for mye innbetalt skatt og avgift utbetales så snart som mulig og senest innen tre uker etter at vedtak om endring ble fattet. Bestemmelsen kommer til anvendelse når kompetent myndighet har truffet et vedtak som innebærer at den skatte- eller avgiftspliktige har krav på tilbakebetaling av skatt eller avgift. At det må foreligge et vedtak, følger av at forfallsfristen beregnes fra vedtakstidspunktet. Dersom det oppstår spørsmål om et vedtak direkte gir krav på tilbakebetaling, må dette løses ut fra en konkret fortolkning av vedtaket.

I tilfeller der en merverdiavgiftspliktig har krav på refundert merverdiavgift i henhold til skattemeldingen som viser avgift til gode, jf. merverdiavgiftsloven § 11‑5, foreligger det ikke et «vedtak om endring». Forfallstidspunktet reguleres i disse tilfellene av særregelen i fjerde ledd, hvor det fremgår at fristen skal regnes fra skattemeldingen er «mottatt av avgiftsmyndigheten», se 10-60.6

Tilbakebetalingen skal også omfatte tidligere beregnede og betalte renter etter §§ 11‑1, 11-2 og 11-5 av tilgodebeløpet, jf. annet punktum. At tilbakebetalingen skal omfatte alle tidligere beregnede renter etter §§ 11‑1, 11-2 og 11-5 fremgår av begrepet «renter» i § 10‑60 første ledd og Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) pkt. 23.11. Ved endringslov av 15. desember 2006 nr. 85, ble begrepet «forsinkelsesrenter» erstattet med «renter». Det er presisert at formålet med endringen er å angi klart at bestemmelsen også skal omfatte renter etter §§ 11‑2 og 11-5.

Renter som har påløpt på skatte- eller avgiftskravet, men som ikke har blitt innbetalt, bortfaller når det senere viser seg at de ikke skal innbetales fordi kravet blir nedsatt og det oppstår et tilgodebeløp.

Etter skatteforvaltningsloven § 9‑6 kan skattyter søke om refusjon av skatt fastsatt av trekkpliktige ved trekk. Bestemmelsen regulerer de skattepliktiges adgang til å søke skattemyndighetene om refusjon av skatt fastsatt ved trekk etter skatteforvaltningsloven §§ 9‑1 og 9-2. Fastsetting ved trekk er ikke vedtak i lovens forstand ettersom fastsettingen gjennomføres av en trekkpliktig, og ikke av skattemyndighetene. Fastsettingen kan derfor ikke påklages etter reglene i kapittel 13.

Adgangen til å søke refusjon etter skatteforvaltningsloven § 9‑6 gjelder artistskatt, skatt av utbytte til utenlandsk aksjonær som er skattepliktig etter skatteloven § 10‑13 (kildeskatt), skatt som skal beregnes som lønnstrekk etter svalbardskatteloven § 3‑1, og skatt for utenlandske arbeidstakere etter skatteloven kap. 19 (kildeskatteordningen). Refusjonskravet forfaller til utbetaling tre uker etter at skattekontoret fatter vedtak om endring av skattefastsettingen i medhold av skatteforvaltningsloven § 12‑1. For en nærmere omtale av skatteforvaltningsloven § 9‑6 vises det til skatteforvaltningshåndboken kapittel 9.