11-2.11 § 11‑2 syvende ledd – Særregel for arveavgift ved førstegangsvedtak etter ordinært forfall i § 10‑31

Dersom den avgiftspliktige ikke overholder meldeplikten i arveavgiftsloven eller førstegangsfastsettingen av arveavgiftskravet av ulike grunner ikke kan skje, slik at forfallstidspunktene i § 10‑31 første ledd ikke kan overholdes, skal det beregnes rente etter § 11‑2 fra opprinnelig (ordinært) forfall og fram til avgiftsvedtak fattes. I skattebetalingsforskriften § 11‑2‑5 er det imidlertid bestemt at det ikke skal beregnes renter etter § 11‑2 for perioder etter ordinært forfall som skyldes forhold på avgiftsmyndighetens side.

Rente beregnes i tidsperioden fra opprinnelig forfall etter § 10‑31 og fram til vedtaksdato, med fradrag for skattekontorets saksbehandlingstid. Antall rentedager (renteperioden) må likevel ses i sammenheng med det antall dager meldingen er levert for sent, jf. arveavgiftsloven § 25. Denne forsinkelsen skyldes ikke forhold på avgiftsmyndighetenes side. Det skal ikke beregnes rente for en lengre periode enn det antall dager meldingen er for sent levert. Dersom hovedregelen om renter fra forfall til vedtak gir kortest renteperiode, legges likevel denne perioden til grunn.

Hva som er opprinnelig forfall avhenger av om det foreligger en avgiftspliktig gave eller arv. Er det foretatt innbetalinger før vedtaket fattes, beregnes rente fram til betalingstidspunktet, jf. § 11‑2 syvende ledd. Grunnlaget for renteberegningen er fastsatt arveavgift.