Utgangspunktet er at skattyter ikke får tilbakebetalt forskuddet før ordinær avregning foreligger. Skattebetalingsloven § 5‑3 annet ledd annet punktum bestemmer imidlertid at dersom inntekten er falt bort eller det foreligger andre særlige forhold som gjør det overveiende sannsynlig at det som er innbetalt som forskuddstrekk, er vesentlig mer enn den skatt og trygdeavgift som vil bli fastsatt for inntektsåret, kan skattekontoret bestemme at det overskytende skal betales tilbake til skattyteren. Slike bestemmelser skal bare treffes når det vil virke urimelig å utsette tilbakebetalingen til avregning er foretatt.

Det må foreligge ekstraordinære forhold for at vilkårene i bestemmelsen skal anses oppfylt. Vedtak om utbetaling må fattes på bakgrunn av en samlet vurdering av forholdet. Momenter som stort tilgodehavende, sykdom og arbeidsledighet kan ikke alene begrunne tilbakebetaling. Bare når skattyteren er kommet i en uforutsett akutt situasjon som har satt skattyteren i åpenbare økonomiske vanskeligheter som kan dokumenteres, og problemet ikke kan løses på annen måte, bør tilbakebetaling finne sted. Med denne bestemmelsen er det tenkt på de særlige og klare tilfellene hvor det er av vesentlig betydning for skattyteren eller hans etterlatte å få tilbake, på et tidligere tidspunkt enn ordinær avregning, det som er betalt for mye i forskudd.

Loven oppstiller ikke noe minstebeløp for når utbetaling kan skje, men Skattedirektoratet antar at tilbakebetaling bør begrenses til tilfeller hvor beløpet overstiger kr 15 000.

Normalt skal vedtak om tilbakebetaling bare treffes i inntektsåret. Det er imidlertid antatt at loven også gir skattekontoret adgang til å gjøre vedtak om tilbakebetaling av forskudd etter årsskiftet. Utbetaling av overskytende forskudd i fastsettingsåret, før ordinær avregning foreligger, medfører et ikke ubetydelig merarbeid for skattekontoret. Tilbakebetaling etter årsskiftet bør derfor bare gjøres i tilfeller hvor tilbakebetalingen har særlig mye å si for skattyteren. Etter 1. mai i fastsettingsåret bør det ikke treffes vedtak om tilbakebetaling, med mindre det foreligger helt spesielle grunner.

Direktoratet legger til grunn at tilbakebetaling bare skal foretas på bakgrunn av en søknad fra skattyter. I søknaden må skattyteren forklare bakgrunnen for søknaden. Søknad sendes til skattekontoret, som avgjør om tilbakebetaling skal foretas.

Det er reist spørsmål om skattyter kan påklage skattekontorets vedtak, dersom søknaden ikke innvilges. Avslag på søknad om tilbakebetaling er etter Skattedirektoratets oppfatning et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningslovens regler.

Skattebetalingsloven gir ikke hjemmel for å godskrive skattyter renter av forskuddsbeløpet som tilbakebetales før ordinær avregning, jf. skattebetalingsforskriften § 11‑4‑7. Skattekontoret bør informere skattyteren om dette. Manglende informasjon vil imidlertid ikke medføre at skattyter får noen rett til rentegodtgjørelse.