Etter § 4‑7 kan skattytere betale tilleggsforskudd dersom skattyteren antar at utskrevet forskudd ikke vil dekke den endelige fastsatte skatten. Hensikten med ordningen er at skattyter ved innbetaling av tilleggsforskudd kan unngå eller redusere restskatt og rentetillegg etter skattebetalingsloven § 11‑5 første ledd. Tilleggsforskudd er innbetaling utover det som er utskrevet forskuddsskatt eller trukket forskuddstrekk. En slik innbetaling vil ikke bli definert som tilleggsforskudd så langt deler av utskrevet forskuddsskatt ikke er gjort opp. Adgangen til å innbetale tilleggsforskudd gjelder både personlige skattytere og upersonlige skattytere.

Skattytere som har forskuddstrekk kan, for å unngå restskatt og rentetillegg, også kreve at arbeidsgiveren foretar forskuddstrekk med et høyere beløp enn skattekortet viser. Dette må kreves i god tid før trekket skal foretas, jf. skattebetalingsloven § 5‑5 annet ledd. Skattytere kan også be skattekontoret om nytt skattekort som gir høyere trekk. Slike trekk vil ikke være tilleggsforskudd, men forskuddstrekk på ordinær måte.

Bestemmelsen gir skattytere en rett til å innbetale forskudd på skatt dersom det utskrevne forskudd må antas å bli utilstrekkelig til dekning av den skatt som vil bli fastsatt. Med uttrykket «må antas å bli utilstrekkelig» siktes det til skattyterens egen vurdering. Skattyteren må selv avgjøre hvor mye som skal innbetales i tilleggsforskudd. Skattemeldingen vil her gi god veiledning. Ved innlevering av skattemeldingen vil skattyteren ha oversikt over sin inntekt og formue og vil kunne gjøre seg opp en mening om skattefastsettingen er korrekt.

Skattekontoret kan i utgangspunktet ikke nekte å ta imot tilleggsforskudd. Det antas imidlertid at skattekontoret med støtte i ordlyden og formålet med bestemmelsen kan avvise en uforholdsmessig stor innbetaling dersom innbetalingen er gjort med åpenbar spekulasjonshensikt, f.eks. for å oppnå rentegodtgjørelse ved den senere tilbakebetalingen. Forutsetningen for å kunne innbetale tilleggsforskudd er at utskrevet forskudd ikke vil dekke skatten som vil bli fastsatt, og at tilleggsforskuddet vil kompensere for dette.

Fristen for innbetaling av tilleggsforskudd følger av § 4‑7 andre punktum som sier at slik innbetaling også kan foretas etter utløpet av inntektsåret før skatteoppgjøret foreligger, men ikke senere enn 31. mai i skattefastsettingsåret.

Fra og med våren 2020 vil de fleste personlige skattytere få skatteoppgjøret før 31. mai. Dette innebærer at fristen for å betale tilleggsforskudd i praksis blir sammenfallende med når skatteoppgjøret foreligger. Skatt som blir betalt inn i perioden fra skatteoppgjøret er ferdigstilt og frem til 31. mai, vil ikke være tilleggsforskudd i lovens forstand, men betaling av restskatt.

Ordlyden i § 4‑7 andre punktum er endret med virkning fra 1. januar 2020 for skatteoppgjøret for inntektsåret 2019 for å presisere at tilleggsforskudd bare kan innbetales før skatteoppgjøret foreligger. Det vil dermed være den hendelsen som finner sted først, enten at skatteoppgjøret er ferdigstilt, eller at den endelige fristen 31. mai utløper, som setter grense for hvor lenge skattyteren kan betale tilleggsforskudd. Ved betaling av den fastsatte restskatt før 31. mai, beregnes det ikke rentetillegg på restskatten, jf. § 11‑5 første ledd fjerde punktum.

Fristen 31. mai (i skattefastsettingsåret) er felles for så vel lønnstakere og pensjonister som for næringsdrivende. Faller 31. mai på en lørdag eller søndag, må kvitteringen være datert den første påfølgende virkedag for at innbetalingen anses å være foretatt i rett tid, jf. § 10‑2.

Det følger av Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) s. 144, at fristen for innbetaling av tilleggsforskudd ikke utsettes i tilfeller hvor det gis utsettelse av fristen for levering av skattemelding for enkelte eller grupper av skattytere etter ligningsloven § 4‑7 nr. 3, 4 og 5. Ved opphevelsen av ligningsloven er bestemmelsen videreført i skatteforvaltningsforskriften § 8‑2‑5.

Tilleggsforskudd som er innbetalt innen fristen går til fradrag i fastsatt skatt sammen med øvrige godskrevne forskuddsbeløp, jf. skattebetalingsloven § 7‑1 første ledd. Når fastsatt skatt utgjør mindre enn det forskuddet som skal godskrives skattyteren, skal den overskytende del av forskuddsbeløpet frafalles, jf. skattebetalingsloven § 7‑1 tredje ledd. Ved tilbakebetalingen er det tilleggsforskuddet som frafalles først og som dermed først blir tilbakebetalt, jf. skattebetalingsforskriften § 7‑1‑4 annet ledd. Nærmere om avregning, se kap. 7.

Skattyteren har ved tilbakebetaling av tilleggsforskudd krav på rentegodtgjørelse, jf. skattebetalingsloven § 11‑5 annet ledd. Nærmere om renter, se kap. 11.

Forskudd som blir innbetalt etter fristen vil per definisjon ikke anses som tilleggsforskudd. Beløpet skal vanligvis tilbakebetales så snart som mulig etter at skattyter er varslet om at innbetalingen ikke vil anses som tilleggsforskudd og dermed ikke oppfyller formålet med innbetalingen. Beløpet kan beholdes som forskuddsvis innbetalt restskatt dersom skattyter uttrykkelig ønsker dette, jf. Sk-melding 10/1996 pkt. 3. Skattekontoret bør i slike tilfeller informere skattyteren om at det ikke gis rentegodtgjørelse på beløpet, som i tilfelle blir stående som forskudd på restskatt.

Tilleggsforskudd skal betales til kontonummeret og være merket med KID-nummeret som følger av den forhåndsutfylte skattemeldingen. Skattekontoret plikter å postere innbetalingen i henhold til det som fremgår av innbetalingsinformasjonen. Skattekontoret har i utgangspunktet verken mulighet til å overprøve merkingen eller forutsetning for å postere innbetaling på en annen aktør enn den som fremgår av KID-nummeret. Hvor skattyteren selv har gjort feil ved innbetalingen er utgangspunktet at skattyteren er ansvarlig for feilen selv. Hvis det imidlertid fremgår av saken at innbetalingen klart var ment til en annen aktør enn det som fremgår av betalingsinformasjonen, vil det i enkelte tilfeller kunne rettes opp i etterkant.