Skattebetalingsforskriften § 13‑6‑1 bestemmer dekningsrekkefølgen ved motregning i tilgode skatt. For skattekravene erstatter og viderefører i hovedsak bestemmelsen den tidligere reguleringen i forskrift 7. oktober 2004 nr. 1317 om gjennomføring av avregning § 12. For øvrige krav er forskriften ny og erstatter en dekningsrekkefølge som har vært basert på prinsippet «først i tid, best i rett», som har hatt sedvanerettslig forankring ved motregning.

Dekningsrekkefølgen mellom ulike kravstyper er i dag fullt ut regulert i forskriften, uavhengig av når motkrav måtte være meldt inn til dekning, så lenge det skjer tidsnok i det aktuelle motregningstilfellet. Dette samsvarer med det som gjaldt ved motregning «skatt mot skatt» før ny lov trådte i kraft. Et viktig hensyn bak å forskriftsregulere rekkefølgen for alle motkravene var å unngå at motkrav meldes inn unødig tidlig for å unngå dårlig prioritetsplassering ved gjennomføring av motregningen. Ved fastsatt rekkefølge forventes det at motregningserklæringer vil komme tettere i tid på aktuelt tidspunkt for effektuering av motregning, og vil dermed være basert på mer oppdaterte opplysninger om kravet. Med dette kan en unngå uheldige følger av manglende oppdateringer om endringer av motkravet før motregningstidspunktet. Motregningsrekkefølgen er i hovedsak basert på at krav knyttet til «det samme regnskap» som hovedkravet vil stå fremst i rekken, og at krav deretter er plassert i henhold til grad av nærhet til hovedkrav/hovedkravsdebitor og/eller til grad av privilegier det enkelte motkrav måtte være gitt i henhold til særskilt lovgivning.

Dekningsrekkefølgen ved motregning i tilgode skatt er angitt slik i forskriften:

• utskrevet forskuddsskatt for det år avregningen gjelder og annen forfalt forskuddsskatt,
• restskatt,
• ordinært forfalte terminer av utskrevet forskuddsskatt for det løpende inntektsåret,
• terminer av utskrevet forskuddsskatt for det løpende inntektsår med fremskyndet forfall,
• forskuddstrekk, artistskatt og lønnstrekk etter svalbardskatteloven,
• utleggstrekk,
• arbeidsgiveravgift,
• finansskatt på lønn,
• forsinkelsesrente og omkostninger vedrørende skatte- og avgiftskrav som nevnt i bokstav a til h foran,
• underholdsbidrag etter ekteskapsloven og barneloven,
• erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling,
• statens regresskrav etter voldserstatningsloven § 11,
• bøter,
• merverdiavgift og arveavgift,
• øvrige skatte- og avgiftskrav etter skattebetalingsloven § 1‑1,
• krav om tilbakebetaling og administrative sanksjoner etter lov 17. april 2020 nr. 23 om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall, lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), lov 23. juni 2020 nr. 110 om midlertidig kompensasjonsordning for arbeidsgivere med nullsats for beregning av arbeidsgiveravgift (Sone V og Svalbard) og lov 28. januar 2022 nr. 2 om lønnsstøtte (økonomiske tiltak i møte med pandemien),
• feilutbetalt trygdeytelse og feilutbetalt stønad,
• eiendomsskatt, avfallsgebyr, feieavgift, vann- og kloakkavgift, parkeringsgebyr og piggdekkgebyr,
• andre statlige krav etter skattebetalingsloven § 1‑2 og offentlige krav som Statens innkrevingssentral krever inn i medhold av SI-loven § 1,
• forsinkelsesrente og omkostninger vedrørende krav som nevnt i bokstav j til s foran dekkes sammen med det krav de er knyttet til før dekning av neste krav i rekkefølgen.

For renter og omkostninger som knytter seg til skatte- og avgiftskrav etter bokstavene a) til h), gjennomføres motregning først etter at alle hovedstolene er dekket, jf. bokstav i). For renter og omkostninger som knytter seg til bokstavene j) til s), skal rentene og omkostningene derimot dekkes sammen med det krav de er knyttet til før dekning av neste krav i rekkefølgen, jf. bokstav t).

Etter skattebetalingsforskriften § 13‑6‑1 annet ledd første punktum vil fortsatt eldre krav dekkes foran yngre innenfor samme prioritet.

Gjennom skattebetalingsforskriften § 13‑6‑1 annet ledd annet punktum endres tidligere anvisning på forholdsmessig dekning der likt berettigede motkrav kreves dekket fra to eller flere innkrevingsmyndigheter. For praktiske formål syntes slik forholdsmessig dekning tungvint, og det ble derfor lagt opp til at en først dekker det ene, bestemt ved at «det minste» søkes oppgjort i sin helhet først.