15-1.2 Generelt om § 15‑1

Skatter og avgifter skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinnfordring. Lempning er et unntak fra denne hovedregelen. Med lempning av et krav menes at skatte- og avgiftsmyndighetene godtar annet enn full betaling av kravet ved forfall, enten ved at det innvilges betalingsutsettelse eller ved at kravet settes ned. I visse tilfeller kan disse tiltakene kombineres.

Skattebetalingsloven § 15‑1 regulerer lempning av hensyn til skyldneren. Vilkårene for slik lempning fremgår av bestemmelsens første ledd.

Bestemmelsens annet ledd angir hvem som er kompetent myndighet i saker om lempning etter første ledd. Avgjørelsesmyndigheten er lagt til innkrevingsmyndighetene.

Skatte- og avgiftskrav som kan søkes lempet er angitt i skattebetalingsloven § 1‑1 annet og tredje ledd og skattebetalingsforskriften §§ 1‑2‑1 og 1‑2‑3. Dette innebærer at renter, omkostninger og gebyrer til kravene nevnt i § 1‑1 annet ledd kan lempes etter § 15‑1. Videre er forsinkelsesavgift, tilleggsskatt, tilleggsavgift og tilleggstoll omfattet. Bestemmelsen kommer også til anvendelse på ansvarsbeløp etter kap. 16, jf. § 16‑1 annet ledd annet punktum. For lempning av erstatningskrav, se 15-2.2. Tilbakesøkingskrav er etter § 1‑3 å anse som skatte- og avgiftskrav, og kan dermed også lempes etter § 15‑1.

SI-loven § 8 er endret fra og med 1. juli 2019 slik at det for krav som innkreves etter SI-loven kan gis betalingsutsettelse eller betalingsnedsettelse etter vilkårene i skattebetalingsloven § 15‑1. SI-forskriften § 4 begrenser imidlertid adgangen til å lempe for enkelte kravstyper.

En endelig avgjørelse om å sette ned eller frafalle skatte- og avgiftskrav som nevnt i § 1‑1 annet ledd bokstav a kan først treffes når fastsetting er foretatt, jf. § 15‑1 første ledd tredje punktum. Det er først da man har en fullstendig oversikt over kravets størrelse. Når det gjelder utsettelse med betaling av utskrevet forskuddsskatt vises det til skatteforvaltningsloven § 9‑9 annet ledd.

Lempning av hensyn til skyldneren er en sikkerhetsventil for å hindre at innfordringen av skyldig beløp får sterkt urimelige utslag. Bestemmelsen skal ivareta hensynet til skyldneren ved upåregnelige endringer i livssituasjonen. Det er derfor bare i unntakstilfeller at krav kan settes ned eller frafalles eller at betalingsutsettelse kan innvilges. Praksis på området er streng. En liberal lempningspraksis vil kunne svekke den alminnelige betalingsmoral, og kan gi uheldige signaler til skyldnere som oppfyller sine forpliktelser.

Skattedirektoratet har med hjemmel i § 15‑1 annet ledd annet punktum gitt utfyllende retningslinjer for lempning av hensyn til skyldneren i retningslinje for lempning av hensyn til skyldner. Det vises til retningslinjen for en nærmere gjennomgang av bl.a. vilkårene for lempning.