I skattebetalingsloven § 3‑3 tredje ledd er det gitt unntak fra forvaltningslovens regler om enkeltvedtak for vedtak om trekkansvar etter skattebetalingsloven § 16‑20. Det innebærer at for eksempel forvaltningslovens regler om forhåndsvarsel, begrunnelse og klage som utgangspunkt ikke gjelder for denne typen vedtak. Forvaltningsloven gjaldt heller ikke tidligere for vedtak om trekkansvar, men det har alltid vært et krav at innkrevingsmyndigheten skal utøve sin myndighet i henhold til god forvaltningsskikk. Det innebærer krav til forsvarlig saksbehandling. Skattedirektoratet fastholder derfor at reglene skal praktiseres i tråd med disse kravene, men slik at det bør skilles mellom de ulike grunnlagene for trekkansvar når det gjelder forhåndsvarsel og begrunnelse.

Der trekkansvaret er basert på egendeklarerte a-meldinger, men unnlatt eller forsinket betaling, er det god grunn til at det ikke gis forhåndsvarsel, begrunnelse eller klageadgang. Selv om meldingene er egendeklarerte vil det riktig nok kunne tenkes at en arbeidsgiver vil klage på grunnlaget for trekket. Det vil vedkommende imidlertid få anledning til dersom han sender en endringsmelding som synliggjør hva som ønskes overprøvd mht. til deklarasjonen i opprinnelig a-melding. Fra 1.1.2021 skal også gjennomført utleggstrekk for krav på skatt og arbeidsgiveravgift mv. rapporteres i a-meldingen, se nærmere i 14-5.5. Utleggstrekk for andre kravtyper, for eksempel merverdiavgift eller særavgifter fremgår imidlertid ikke av a-meldingen.

Dersom et trekkansvar ikke baserer seg på egendeklarerte meldinger, vil arbeidsgiver ha en større interesse i å vurdere grunnlaget for vedtaket. God forvaltningsskikk og hensynet til en forsvarlig saksbehandling tilsier at trekkansvaret i slike tilfeller forhåndsvarsles. Videre må skattekontoret vurdere og ta stilling til de innsigelser som kommer inn. Dersom arbeidsgiver har innsigelser mot ansvaret, vil dette uansett være noe skattekontoret må ta stilling til ved en senere tvangsinnfordring. Hensynet til å få et mest mulig riktig grunnlag gjør derfor at skattekontoret må ta stilling til eventuelle innsigelser før man går videre med tvangsinnfordring av kravet. At skattekontoret skal ta stilling til eventuelle innsigelser innebærer imidlertid ikke at det foreligger noen formell klagerett med Skattedirektoratet som klageinstans.

Et spørsmål som har vært reist overfor Skattedirektoratet er om det foreligger klageadgang for vedtak om solidaransvar i henhold til skattebetalingsloven § 4‑1 annet ledd, eller om også disse vedtakene er omfattet av unntaket i skattebetalingsloven § 3‑3 tredje ledd. Vedtak om solidaransvar er et selvstendige enkeltvedtak hvor forvaltningsloven kommer til anvendelse, jf. hovedregelen i skattebetalingsloven § 3‑1 første ledd. For en nærmere omtale av vedtak om solidaransvar se 4-1.4.