I forskrift 20. juni 2012 nr. 627 om gjennomføringen av fordeling av betalt skatt mv. mellom skattekreditorene (fordelingsforskriften) er det, i tillegg til de bestemmelser som er omtalt ovenfor, også gitt bestemmelser som ikke kan henføres direkte til bestemte paragrafer i loven. De viktigste av disse omtales i det følgende.

Forskriften § 8 omhandler periodisk oppgjør med fordelinger og beskriver det praktiske arbeidet knyttet til det periodiske fordelingsoppgjøret, bl.a. til hvem oppgjøret skal avgis (Skatteetaten, divisjon innkreving, avdeling regnskap), og til hvilket tidspunkt det skal avgis (innen den 10. i den påfølgende måned). Videre gis det bestemmelser om overføring av penger knyttet til oppgjøret. Skattekontoret skal overføre skattekreditorenes andel til disse senest samtidig med at oppgjøret avgis. Er skattekreditorene skyldig penger, er frist for tilbakebetaling den 20. i måneden etter utløpet av perioden.

Forskriften § 9 omhandler forskudd på periodisk oppgjør. Det fremgår av bestemmelsen at det kan utbetales forskudd på fordeling av skatt som er innbetalt så langt i perioden (måneden). Skattekontoret forestår forskuddsfordeling til samtlige kommuner og fylkeskommuner etter avtale. I fordelingsforskriften § 9 er det bestemt at overføring (utbetaling) av penger, ved forskuddsfordeling, bare skal foretas til kommunen og fylkeskommunen. Oppgjør av statens og folketrygdens andel skal foretas etter periodens (månedens) avslutning, i forbindelse med den ordinære periodeavslutning.

Forskriften § 10 omhandler fordeling av skatterestanser for eldre inntektsår. Skatteregnskapet inneholder nå fordelingstall tilbake til 2001 og for upersonlige skattytere tilbake til 2002. Inn- og utbetalinger mv. fordeles derfor i henhold til fordelingstall for det gjeldende inntektsår dersom dette vedrører henholdsvis 2001 og 2002 eller nyere inntektsår. Unntaksvis kan det imidlertid forekomme inn- og utbetalinger mv. vedrørende enda eldre inntektsår. Fordelingsforskriften inneholder derfor en mulighet for at kommunen, etter søknad, kan benytte fordelingstallene for det faktiske året en eldre utbetaling vedrører. Det gjelder dersom fordeling etter fordelingstall for henholdsvis 2001 (personlige skattytere) eller 2002 (upersonlige skattytere) har medført en vesentlig skjevhet i fordelingen i forhold til de fordelingstallene som faktisk gjaldt for inntektsåret. Bestemmelsen kommer sjelden til anvendelse.

Endelig er det i § 10 tredje ledd gitt en bestemmelse om at Skattedirektoratet kan beslutte at ordinær fordeling av utbetalinger i forbindelse med endringssaker i særlige tilfeller skal belastes staten i sin helhet. Bestemmelsen benyttes svært sjelden.

Forskriften § 12 omhandler såkalt marginavsetning i skatteregnskapet. Marginavsetning vil si at det før fordeling holdes igjen en prosentandel av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt for personlige skattytere. Denne avsetningen fordeles ikke til skattekreditorene, og skal benyttes ved tilbakebetaling til skattytere med overskytende forskudd etter skattefastsetting/avregning. Slik avsetning skal gjøres av innbetalinger vedrørende det løpende inntektsåret, og for foregående inntektsår i skattefastsettingsårets seks første måneder.

Marginprosenten bør ikke overstige 14 prosent. Marginprosenten skal etter forskriften fastsettes av skattekontoret, med utgangspunkt i resultatet for de tre nærmest foregående skattefastsettingsårene.

Forskriften § 13 omhandler marginoppgjør, dvs. hva som skjer dersom det er avsatt for lite eller for mye margin for et inntektsår. Er det avsatt for lite margin, belastes skattekreditorene løpende for utbetalinger så snart marginen er brukt opp. Er det avsatt for mye, skal det som er igjen av avsetning for et år gjøres opp (tilbakeføres) til skattekreditorene i november i skattefastsettingsåret.

I forskriften § 15 er det gitt bestemmelser om bokføring og fordeling av innbetalinger fra anonyme skattytere, og fra kjente skattytere som ukrevet foretar innbetaling uten at det er fastsatt en skatt. Innbetaling fra anonyme skattytere bokføres til inntekt i skatteregnskapet og fordeles til staten.

Innbetaling fra kjent skattyter som ukrevet foretar innbetaling, når skattemyndigheten ikke fastsetter en skatteforpliktelse, fordeles etter de gjeldende fordelingstall for personlige skattytere for inneværende inntektsår og til den kommune hvor innbetaler anses skattemessig bosatt. På den måten vil alle skattekreditorene få en andel av innbetalingen, uten at en nødvendigvis vet hva innbetalingen faktisk er ment å skulle dekke.

Videre er det i fordelingsforskriften § 16 en bestemmelse om fordeling av tilfeldige inntekter og utgifter etter skattebetalingsforskriften § 10‑4‑3. Dette er (små) restbeløp til innbetaling eller utbetaling som pga. sin størrelse ikke utbetales eller kreves innbetalt. Slike beløp skal ved inntektsføring eller utgiftsføring fordeles etter gjeldende fordelingstall for personlige skattytere.