Annet ledd regulerer hvilke krav som skal regnes som skatte- og avgiftskrav etter loven. Bestemmelsen er uttømmende.

Annet ledd bokstav a gjelder for det første skatt på formue, inntekt og tonnasjeskatt etter skatteloven. Uttrykket «formues- og inntektsskatt» brukes senere i loven og i håndboken som kortbegrep for formues- og inntektsskatt etter skatteloven, og omfatter da også tonnasjeskatt. Bestemmelsen omfatter videre trygdeavgift etter folketrygdloven kap. 23. Denne henvisningen innebærer at trygdeavgift betales og innkreves sammen med formues- og inntektsskatt. Fra juni 2018 er skattetrekk etter §§ 5‑4 og 5-4 a (kildeskatteordningen) et skatte- og avgiftskrav. Endringen tok til å gjelde med virkning fra inntektsåret 2019. Fra 1. juli 2021 er også skattetrekk etter § 5‑4 b (kildeskatteordningen for renter og royalty) et skatte- og avgiftskrav. Endringen tok til å gjelde for alle betalinger som omfattes av de vedtatte kildeskattereglene og som innvinnes etter ikrafttredelsestidspunktet.

Det fremgår av annet ledd bokstav b at skattebetalingsloven gjelder for formues- og inntektsskatt til Svalbard. Fra 1. januar 2017 gjelder som utgangspunkt hele skattebetalingsloven for svalbardskatten. Dette gjelder både skatt fastsatt ved lønnstrekk og skatt fastsatt på ordinært vis etter svalbardskatteloven §§ 3‑1 og 3-2. Det skal likevel ikke trekkes og betales forskuddstrekk etter skattebetalingsloven kap. 5 av inntekter til Svalbard, jf. svalbardskatteloven § 5‑2 fjerde ledd. I stedet har svalbardskatteloven egne bestemmelser om lønnstrekk av ytelser som normalt er gjenstand for forskuddstrekk, jf. svalbardskatteloven § 5‑2, jf. § 3‑1.

Bokstav b omfatter også inntektsskatt betalt av personer bosatt på Jan Mayen. Etter Jan Mayen-skatteloven § 1 skal personer som oppholder seg på Jan Mayen betale skatt av inntekt vunnet ved arbeid etter bestemmelsene om lønnstrekk i svalbardskatteloven. Jan Mayen er i motsetning til Svalbard, ikke et eget beskatningsområde eller særskilt skattedistrikt, og plikten til å betale skatt følger derfor av skatteloven kap. 2. Jan Mayen-skatteloven regulerer kun på hvilken måte skatten skal betales. I forarbeidene har departementet lagt til grunn at det ikke er nødvendig å nevne særskilt i loven at den også omfatter inntektsskatt betalt av personer på Jan Mayen, jf. Ot.prp.nr. 83 (2004–2005) s. 164.

Ifølge Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) s. 153 er passusen om summarisk fellesoppgjør inntatt som en begrepsmessig presisering for å unngå tvil om skattebetalingslovens rekkevidde.

Ifølge bokstav c omfatter loven artistskatt fastsatt med hjemmel i artistskatteloven. Bestemmelsen erstattet i sin tid enkelte regler som tidligere fremgikk av artistskatteloven.

Ifølge bokstav d gjelder loven for petroleumsskatt etter petroleumsskatteloven. Skattebetalingsloven medfører ingen endring i reglene om utskriving av forhåndsskatt og avregning av petroleumsskatt. Disse reglene vil fortsatt følge av petroleumsskatteloven med tilhørende forskrifter, mens skattebetalingsloven kun regulerer betaling og innkreving av petroleumsskatt.

Ifølge bokstav e gjelder loven for arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kap. 23.

Ifølge bokstav f omfattes arveavgift etter arveavgiftsloven. Arveavgiftsloven ble opphevet ved lov 13. desember 2013 nr. 110 med virkning for gaver som gis og arv etter dødsfall som skjer 1. januar 2014 eller senere.

Ifølge bokstav g gjelder loven for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven.

Etter bokstav h og i gjelder loven for særavgifter. Skattebetalingsloven gjelder således alle særavgiftene unntatt dokumentavgift. Særavgifter brukes som en fellesbetegnelse på en rekke ulike avgifter. Som eksempel kan nevnes avgift på sukker, avgift på alkohol, forbruksavgift på elektrisk kraft i medhold av særavgiftsloven samt engangsavgift for motorvogner og vektårsavgift i medhold av motorkjøretøy- og båtavgiftsloven. Hvilke avgifter som defineres som særavgifter følger ikke direkte av særavgiftslovgivningen, men av Stortingets årlige avgiftsvedtak. I Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) s. 165 er det vist til at det synes uhensiktsmessig å nevne de enkelte særavgiftene særskilt i § 1‑1 på grunn av mengden og behovet for oppdatering av loven.

Ifølge bokstav j gjelder loven også for tollavgift omfattet av tollavgiftsloven. Inn- og utførselsprosedyrer, tollforvaltningen og adgangen til å etterberegne toll og ilegge tilleggstoll fremgikk tidligere av tolloven. Fra 1. januar 2023 reguleres inn- og utførselsprosedyrer av vareførselsloven, mens de materielle reglene om plikten til å beregne tollavgift ved innførsel, og forvaltningsregler for fastsetting av avgiften reguleres av tollavgiftsloven. Nytt regelverk bruker begrepet «tollavgift» i stedet for «toll». Tolltariffen har bestemmelser om tollsatser for ulike varetyper.

I forbindelse med ikrafttredelsen av skatteforvaltningsloven, ble § 1‑1 annet ledd utvidet med en ny bokstav k, som omfatter merverdiavgiftskompensasjon etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Dette medfører at krav på tilbakebetaling av uriktig utbetalt merverdiavgiftskompensasjon kan innkreves etter skattebetalingslovens bestemmelser.

Fra 1. januar 2017 ble det innført en ny finansskatt på lønn med virkning fra inntektsåret 2017. Dette er en skatt på finansielle tjenesteyting gjennom skattlegging av lønn. Hensikten med finansskatten er å korrigere for manglende merverdiavgift på finansielle tjenester.