Bestemmelsen gjelder selvskiftende arvinger. Det betyr at bestemmelsen kommer til anvendelse ved privat skifte av dødsbo, jf. arveloven § 116. Ved privat skifte må en eller flere av de myndige arvingene påta seg ansvaret for de forpliktelser som påhvilte avdøde. Arvinger som har overtatt avdødes gjeld etter arveloven § 116 har et vidtrekkende ansvar. En arving vil måtte betale hele avdødes gjeld selv om den langt overstiger det vedkommende har mottatt i arv. Hvor flere arvinger overtar gjelden, er de solidarisk ansvarlig overfor arvelaters kreditorer. De av arvingene som ikke overtar gjeldsansvaret blir bare ansvarlig for avdødes gjeld inntil verdien av sin arvelodd. Merk likevel ansvarsbegrensningen hvis boets aktiva er under 3G, jf. arveloven § 116 annet ledd.

Arveloven § 116 gjelder for alle typer gjeld, også skatte- og avgiftsgjeld.

Skattebetalingsloven § 16‑14 første ledd er en spesialbestemmelse som begrenser selvskiftende arvingers ansvar for formues- og inntektsskatt og trygdeavgift fastsatt etter dødstidspunktet. Ansvaret for slik skatt begrenses til hva den enkelte arving har mottatt i arv. Begrepet «fastsatt» etter dødstidspunktet sikter til at skattekravet først blir kjent for arvingene ved fastsetting, avregning og skatteoppgjør etter arvelaters død. Begrensningen av ansvaret til hva den enkelte arving har mottatt i arv har sammenheng med at preklusive proklama som utstedes i dødsbo etter arveloven §§ 100 til 103 ikke har virkning overfor skatte- og avgiftskrav, jf. skattebetalingsloven § 10‑3. Det er bare skatt som blir fastsatt etter dødsfallet som det er vanskelig for arvingene å kjenne omfanget av ved tidspunktet for gjeldsovertakelsen av avdødes gjeld. Øvrig skyldig skatt vil arvingen lett kunne skaffe seg oversikt over ved en henvendelse til skattekontoret. For slik skatt gjelder de alminnelige regler for arvingers ansvar for avdødes gjeld etter arveloven § 116.

Det solidariske ansvaret viser seg ved at kravet kan innkreves mot den eller de av arvingene skattekontoret ønsker, oppad begrenset til det vedkommende har mottatt i arv. Skattekontoret kan rette hele kravet mot en av arvingene uten å ta hensyn til at det finnes flere andre arvinger som også er ansvarlige for kravet. Det blir opp til arvingen som er krevet for mye ut fra sin forholdsmessige andel av arven, å søke regress hos sine medarvinger.