Innkrevingsmyndighetene kan etter annet ledd treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling.

Det fremkommer ikke direkte av ordlyden at prosessene kan omfatte bruk av personprofiler, men dette er forutsatt i forarbeidene.

Avgjørelser etter denne bestemmelsen må forstås på bakgrunn av personvernforordningens artikkel 22, og vil omfatte både enkeltvedtak, men også andre typer beslutninger når disse i vesentlig grad påvirker ens rettsstilling. Et eksempel på sistnevnte kan være avgjørelser over hvem blant flere personer i en gruppe som trekkes ut for mer intensiv innkrevingsoppfølging, inkl. tvangsinnkreving, basert på gruppen og personens egenskaper, tidligere atferd og andre relevante kriterier. Kriteriene må være treffende, egnede, relevante og i samsvar med annen lovgivning, eks. likestillings- og diskrimineringsloven, for å kunne tas i bruk.

Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen.

Innkrevingsmyndigheten kan fatte automatiske avgjørelser dersom behandlingen sikrer partens krav til forsvarlig saksbehandling og er forenlig med retten til vern av personopplysninger. Kravet til forsvarlighet innebærer blant annet at det må vurderes om de aktuelle avgjørelsene er egnet for helautomatisering. Ved vurderingen vil det blant annet være avgjørende hvor tydelige vilkårene i de relevante bestemmelsene er.

Automatiserte individuelle avgjørelser i form av vedtak vil kunne påklages etter de alminnelige klagereglene i forvaltningsloven. Klagebehandlingen innebærer at vedtaket underlegges manuell behandling. På denne måten blir retten til menneskelig inngripen ivaretatt og den vedtaket retter seg mot får anledning til å protestere mot avgjørelsen, til å uttrykke sine synspunkter og til å få en forklaring på avgjørelsen som er truffet etter en slik vurdering. Dette vil for eksempel omfatte vedtak om renter som i stor grad er automatiserte.

Automatiserte avgjørelser som ikke anses som vedtak kan påklages til Datatilsynet for vurdering av om behandlingen er i tråd med personopplysningsloven.

For å sikre retten til manuell overprøving for avgjørelser hvor det ikke foreligger klagerett (utenfor vedtaks-begrepet), fremgår denne rettigheten direkte av loven. Dette vil omfatte avgjørelser som i vesentlig grad påvirker en person, selv om de ikke skal være bestemmende for vedkommende rettigheter.