Bestemmelsen gir regler om forsinkelsesrente for alle kravene som omfattes av loven. Hovedregelen er at det skal beregnes forsinkelsesrenter når forfallstidspunktet for det enkelte skatte- og avgiftskrav i skattebetalingsloven kap. 10, er oversittet, se likevel 11-1.3.8 om forsinkelsesrenter på tilleggsskatt mv. Forsinkelsesrenter løper fra forfallstidspunktet og fram til betaling skjer. Rentene beregnes fra og med dagen etter forfallsdato til og med den dag innbetalingen foretas. Sluttidspunktet for renteberegningen kan bero på en frivillig betaling av kravet eller at kravet dekkes opp ved motregning eller tvangsinnfordring. Når et skatte- eller avgiftskrav nedsettes, frafalles forsinkelsesrenten for den delen av kravet som er nedsatt. Dette følger av skattebetalingsforskriften § 11‑1‑6 første ledd, som bestemmer at det skal foretas ny forsinkelsesrenteberegning på grunnlag av den endrede skatt eller avgift ved nedsettelser. De forsinkelsesrentene som er beregnet for den delen av skatte- og avgiftskravet som er bortfalt, skal altså frafalles. I tilfeller der et skatte- eller avgiftskrav blir avskrevet, f.eks. som følge av en delvis ettergivelse av kravet, vil påløpte forsinkelsesrenter knyttet til den delen av kravet som er avskrevet, også måtte frafalles.

Dersom kravet har vært endret flere ganger, vil renteberegningen foretas på grunnlag av det til enhver tid gjeldende kravet, men slik at grunnlaget likevel ikke kan være høyere enn det endelige kravet. For den del av kravet som har eksistert i hele perioden, fra opprinnelig forfallsdag og fram til forfallsdag for det endelige kravet, vil det løpe renter fra opprinnelig forfallsdag og inntil betaling skjer. Det skal bare beregnes renter for perioder hvor det har foreligget en betalingsplikt for hele eller deler av det endelige kravet.

I skattebetalingsforskriften § 11‑1‑3 er det en særregel når det gjelder starttidspunktet for påløp av forsinkelsesrente ved for sen betaling fra privat arbeidsgiver, samt veldedig eller allmennyttig organisasjon eller institusjon, når disse leverer opplysninger om forskuddstrekket etter forenklet oppgjørsordning, jf. a-opplysningsforskriften § 2‑1 sjette ledd og § 3‑1 annet ledd. Ved for sent innsendt oppgjør beregnes forsinkelsesrentene likevel fra de ordinære forfallstidspunkter som følger av skattebetalingsloven § 10‑10 første ledd. Det følger av bestemmelsens annet ledd at departementet kan fastsette forskrift om avvikende forfallstidspunkter for enkelte skattytere eller situasjoner. Etter skattebetalingsforskriften § 10‑10‑3 forfaller forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift fra arbeidsgivere som har lønnsutbetalinger som er fritatt for arbeidsgiveravgift samme dag som det skal leveres opplysninger etter a-opplysningsforskriften § 2‑1.

Renten beregnes på grunnlag av kravet, tillagt eventuell rente etter §§ 11‑2 og 11-5. Dersom f.eks. et ubetalt skatte- eller avgiftskrav har vært endret og det ble beregnet renter etter § 11‑2 på økningen, vil det løpe forsinkelsesrenter både på hovedstolen og på renten etter § 11‑2 fram til kravene betales. Det vil også løpe renter etter § 11‑1 på eventuell ilagt tilleggsskatt og tilleggsavgift på kravet, som ikke er betalt til forfall. Se mer om dette i 11-1.3.8. Ved beregning av forsinkelsesrenter skal beløpet avrundes ned til nærmeste hele krone, jf. skattebetalingsforskriften § 10‑4‑4. Se mer om avrunding i 10-4.7.

For innenlands merverdiavgift er utgangspunktet for renteberegningen forfallstidspunktene som følger av §§ 10‑30 og 10-53. Forfallstidspunktet i § 10‑30 er knyttet til plikten til å levere skattemelding for merverdiavgift (tidligere kalt omsetningsoppgave) til avgiftsmyndighetene etter skatteforvaltningsloven § 8‑3. Mva-meldingen skal leveres terminvis og som en hovedregel omfatter én termin to kalendermåneder, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑1. 1. termin omfatter januar og februar, 2. termin omfatter mars og april, 3. termin omfatter mai og juni, 4. termin juli og august, 5. termin september og oktober og 6. termin omfatter november og desember. Mva-meldingen skal være kommet fram til avgiftsmyndighetene innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver termin, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑10. Dette medfører f.eks. at forfall for 1. termin vil være 10. april. Fristen for 3. termin er likevel 31. august. I noen tilfeller skal det i stedet leveres årsterminer etter skatteforvaltningsforskriften §§ 8‑3‑3 og 8‑3‑7. Dette er tilfellet for visse registrerte næringsdrivende med liten omsetning, næringsdrivende innen fiske, jordbruk med binæringer og skogbruk. Når avgiftspliktige med lav omsetning leverer mva-melding samlet for hele kalenderåret, forfaller avgiftskravet til betaling 2 måneder og 10 dager etter kalenderårets utløp, det vil si 10. mars. For skattepliktige innen primærnæringene som har kalenderåret som skattleggingsperiode, er leveringsfrist tre måneder og ti dager etter skattleggingsperiodens utløp, det vil si 10. april, jf. skatteforvaltningsforskriften § 8‑3‑10 tredje ledd.

Når en avgiftspliktig ikke leverer skattemelding i henhold til ovennevnte frister, kan avgiftsmyndighetene fastsette et merverdiavgiftskrav ved skjønn, jf. skatteforvaltningsloven § 12‑2 (tidligere merverdiavgiftsloven § 18‑1 første ledd bokstav a). Hvor det ikke er levert skattemelding og det fattes et førstegangsvedtak, eller avgiftspliktig leverer skattemelding for sent, er det gitt en egen forfallsbestemmelse i skattebetalingsforskriften § 10‑30‑1. Ifølge denne bestemmelsen vil hovedregelen om forfall i § 10‑30 komme til anvendelse i disse tilfellene. Dette innebærer at forsinkelsesrenter etter § 11‑1 vil løpe på avgiftskravet fra den dag det skulle vært levert skattemelding for terminen og kravet skulle vært betalt i henhold til meldingen. Sivilombudsmannen har i sak 2013/3175 av 14. mai 2014 uttalt at forfallsregelen i § 10‑30 gir tilstrekkelig rettslig forankring for å ilegge forsinkelsesrenter i disse tilfellene. Se også dom fra Borgarting lagmannsrett, LB-2021-142929. Dersom det i skjønnsvedtaket ilegges tilleggsskatt (tidligere tilleggsavgift), skal det beregnes renter av tilleggsskatten etter § 11‑1. Se likevel 11-1.3.8 om forsinkelsesrenter på tilleggsskatt mv.

Hvor skattekontoret treffer et endringsvedtak som medfører økning av avgiften, forfaller økningen samt renter etter § 11‑2, til betaling tre uker etter at melding om vedtaket er sendt, jf. § 10‑53 første ledd første punktum. Forsinkelsesrenter av økningen regnes altså i disse tilfeller fra tre uker etter at melding om vedtaket er sendt avgiftspliktige. I tilfeller der avgiftspliktige selv øker skyldig avgiftsbeløp ved en endringsmelding (tilleggsmelding eller korreksjonsmelding) i forhold til en tidligere levert melding, regnes forfallsfristen fra tre uker etter at endringsmeldingen er kommet fram til skattekontoret. Det vil påløpe forsinkelsesrenter dersom den avgiftspliktige ikke innbetaler økningen innen forfall.

For forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, lønnstrekk til Svalbard, artistskatt og skattetrekk i aksjeutbytte er utgangspunktet for renteberegningen forfallstidspunktene som følger av §§ 10‑10 til 10-22. Forsinkelsesrentene løper fram til betaling skjer. Ved for sent innbetalt forskuddsskatt kan skattekontoret utsette renteberegningen til etter skatteavregningen, jf. skattebetalingsforskriften § 11‑1‑2. Dette har sammenheng med at forsinkelsesrenter på forskuddsskatt som anses som overskytende etter skatteavregningen (forskuddsskatt som ikke er nødvendig til å dekke opp fastsatt skatt), skal frafalles og tilbakebetales skattyter dersom beløpet har vært innbetalt.

Når skattemyndighetene treffer et endringsvedtak som medfører økning av skatten, forfaller økningen samt renter etter § 11‑2, til betaling tre uker etter at melding om den nye skatteavregningen er sendt, jf. § 10‑53 annet ledd. Forsinkelsesrenter regnes altså i disse tilfeller fra tre uker etter at melding om ny skatteavregning er sendt skattyter. Dette gjelder bare dersom denne forfallsfristen er senere enn det ordinære forfallstidspunktet for kravet. Ved økning i restskatt for personlige skattytere forfaller økningen tidligst sammen med forfallsfristen for annen termin. For eksempel vil en restskatt på kr 10 000 for en personlig skattyter som er omfattet av juniavregningen ha følgende ordinære forfall: kr 5 000 forfaller 20. august og kr 5 000 forfaller 24. september, jf. § 10‑21 første ledd. Den 10. juli foretas en endringsavregning som øker restskatten med kr 20 000. Økningen i restskatt på kr 20 000, sammen med kr 5 000 av ordinær restskatt, forfaller til betaling 24. september, jf. § 10‑53 annet ledd.

Hvor skattekontoret reduserer forskudd på skatt som skal komme med i avregningen uten at skatten endres, forfaller økningen på tilsvarende måte som nevnt over. Økningen vil i et slikt tilfelle enten komme til uttrykk ved at restskatten økes eller ved at tilgodebeløp ved skatteoppgjøret reduseres. Dersom man i sistnevnte tilfelle har utbetalt tilgodeskatten til skattyter, vil økningen presenteres som et tilbakesøkingskrav på for mye utbetalt til gode skatt, jf. § 1‑3 første ledd. Forfallsregelen i § 10‑53 gjelder ikke når arbeidsgiver gir melding om en økning i forskuddstrekket. Dette er ingen endring av det trekket som er foretatt, men en retting av de innrapporterte opplysninger. Forsinkelsesrenter løper derfor fra opprinnelig terminforfall, også på forskuddstrekk som fremkommer på en korrigert a-melding. Dersom det viser seg at arbeidsgiver har trukket for lite, vil det løpe forsinkelsesrenter på trekkansvarskravet fra det opprinnelige forfallstidspunktet etter § 10‑10. Tilsvarende regler gjelder for utleggstrekk nedlagt av skattekontoret.

Forenklet oppgjørsordning innebærer at ordinær a-melding ikke skal brukes. Innrapportering skal i slike tilfeller skje på forenklet a-melding, jf. a-opplysningsforskriften § 3‑1 annet ledd. Fristen for å levere forenklet a-melding er første virkedag etter den enkelte utbetaling, jf. a-opplysningsforskriften § 2‑1 sjette ledd. Etter skattebetalingsforskriften § 11‑1‑3 er det bestemt at når en privat arbeidsgiver, veldedig eller allmennyttig organisasjon eller institusjon benytter den forenklede oppgjørsordningen ved levering av opplysninger etter a-opplysningsforskriften § 2‑1, beregnes forsinkelsesrenter av for sent innsendt oppgjør først fra de ordinære forfallstidspunktene som følger av skattebetalingsloven § 10‑10.

Utgangspunktet for renteberegningen er forfallstidspunktet i § 10‑10, og rentene løper fram til betaling skjer. Forfallstidspunktet i § 10‑10 er knyttet til plikten til å levere skattemelding med opplysninger etter a-opplysningsloven, jf. skatteforvaltningsloven § 8‑6. Samme forfallsfrist gjelder dersom den avgiftspliktige forsømmer å gi opplysninger, slik at arbeidsgiveravgiften må fastsettes (førstegangsfastsetting), jf. skattebetalingsforskriften § 10‑10‑5.

Hvor skattekontoret treffer et endringsvedtak som medfører økning av avgiften, forfaller økningen samt renter etter § 11‑2, til betaling tre uker etter at melding om vedtaket er sendt, jf. § 10‑53 første ledd første punktum. Forsinkelsesrenter regnes altså i disse tilfeller fra tre uker etter at vedtaket om økning blir truffet og melding om dette sendes avgiftspliktige. I tilfeller der avgiftspliktige selv øker skyldig avgiftsbeløp ved en endringsmelding i forhold til en tidligere levert melding, regnes forfallsfristen fra tre uker etter at endringsmeldingen er kommet fram til skattekontoret.

Lov om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven) ble opphevet med virkning fra 1. januar 2014. Da det fremdeles kan fastsettes arveavgiftskrav, eller fattes endringsvedtak, for personer som er døde før 1. januar 2014 og gaver som er ytet før denne datoen, vil spørsmål i tilknytning til arveavgift fremdeles ha relevans.

For arveavgift er utgangspunktet for renteberegningen forfallstidspunktene som følger av § 10‑31. Forsinkelsesrentene løper fram til betaling skjer. Grunnlaget for renteberegningen er det fastsatte arveavgiftskravet.

Hvor arveavgiftsmyndighetene treffer et endringsvedtak som medfører økning av avgiften, forfaller økningen samt renter etter § 11‑2, til betaling tre uker etter at melding om vedtaket er sendt, jf. § 10‑53 første ledd første punktum. Forsinkelsesrenter regnes altså i disse tilfeller fra tre uker etter vedtaket om økning blir truffet og melding om dette sendes avgiftspliktige. Grunnlaget for renteberegningen er det fastsatte arveavgiftskravet tillagt renter etter § 11‑2.

Forfallstidspunktet for innenlands særavgifter følger av § 10‑40. I henhold til første ledd første punktum forfaller innenlands særavgifter til betaling samtidig med at avgiftsplikten oppstår. I første ledd bokstav a til og med d, samt i skattebetalingsforskriften er det gjort unntak fra hovedregelen. I annet ledd er det videre gjort unntak for innenlands særavgifter i de tilfeller virksomheten er registrert som særavgiftspliktig virksomhet. Det er gjort nærmere rede for forfallsbestemmelsen i 10-40.

Når en registrert avgiftspliktig leverer en særavgiftsmelding, men hvor denne er forsinket innlevert i forhold til leveringsfristen, reguleres forfall av skattebetalingsforskriften § 10‑40‑3. I henhold til § 10‑40‑3 skal hovedregelen om forfall i § 10‑40 annet ledd da gjelde tilsvarende. Dette innebærer at forsinkelsesrenter etter § 11‑1 vil løpe på avgiftskravet fra den dag det skulle vært levert særavgiftsmelding, også der meldingen leveres etter leveringsfristen. Regler om tidspunkt for pliktig levering av melding er gitt i skatteforvaltningsforskriften § 8‑4‑2, og er kommentert nærmere i 10-40.5

Hvor skattekontoret treffer et endringsvedtak som medfører økning av avgiften, forfaller økningen samt renter etter § 11‑2, til betaling tre uker etter at melding om vedtaket er sendt, jf. § 10‑53 første ledd første punktum. Forsinkelsesrenter regnes fra tre uker etter vedtaket om økning blir truffet og melding om dette sendes den avgiftspliktige. I tilfeller der den avgiftspliktige selv øker skyldig avgiftsbeløp ved en endringsmelding (tilleggsmelding eller korreksjonsmelding), regnes forfallsfristen fra tre uker etter at endringsmeldingen er kommet fram til skattekontoret, jf. § 10‑53 første ledd tredje punktum. Det vil påløpe forsinkelsesrenter dersom den avgiftspliktige ikke innbetaler økningen innen tre uker etter at endringsmeldingen er kommet fram til skattekontoret.

For krav på tollavgift, merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel, er utgangspunktet for renteberegning forfallstidspunktet i § 10‑41 første ledd. Renter løper fram til betaling skjer.

Når skattekontoret eller tollmyndighetene treffer et endringsvedtak som medfører økning av avgiftskravene, forfaller økningen samt renter etter § 11‑2, til betaling tre uker etter at vedtaket om økning ble truffet og melding om dette er sendt til den som er tollavgiftspliktig, jf. § 10‑53 første ledd.

Etter § 11‑1 første ledd fjerde punktum skal renter av ansvarskrav som omhandlet i § 10‑52, beregnes fra opprinnelig forfall for det skatte- eller avgiftskravet som ansvarskravet skal dekke. Den omstendighet at man retter kravet mot ansvarssubjektet vil ikke endre kravet. Forsinkelsesrenten løper fram til betaling skjer.

Unntak fra § 11‑1 første ledd fjerde punktum gjelder likevel for ansvarskrav etter § 16‑50. For slike krav vil fristen i § 10‑52 også være ordinær forfallsfrist, se kommentar om dette unntaket under § 10‑52.

Skattebetalingsloven § 10‑51 gir regler om forfallsfrist for «Andre skatte- og avgiftskrav».

I henhold til § 10‑51 første ledd forfaller tvangsmulkt etter § 1‑1 tredje ledd bokstav c, skatt fastsatt tidlig etter bestemmelser gitt i medhold av skatteforvaltningsloven § 8‑14, jf. § 8‑2, gebyr ved kassasystemlova § 8, krav fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter skatteforvaltningsloven § 12‑4 og tilleggsavgift etter arveavgiftsloven § 44, til betaling tre uker etter at melding om kravet er sendt. Selv om arveavgiftsloven ble opphevet 1. januar 2014, kan det fremdeles være tilfeller hvor tilleggsavgift blir ilagt, typisk ved oppdagelse av skjulte formuer i utlandet. Dersom disse skatte- og avgiftskravene ikke betales til forfall, løper det forsinkelsesrenter etter § 11‑1 på kravene fra de forfaller og fram til kravet blir betalt.

Etter § 10‑51 annet ledd forfaller tilleggsskatt og overtredelsesgebyr etter skatteforvaltningsloven, tilleggsavgift og overtredelsesgebyr etter tollavgiftsloven, samt overtredelsesgebyr etter vareførselsloven, til betaling tre uker etter at fristen for å klage over vedtaket om fastsetting av kravet er ute. For krav som fastsettes etter skatteforvaltningsloven, er klagefristen seks uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑4 første ledd. Tilsvarende er klagefristen for tilleggsavgift og overtredelsesgebyr etter tollavgiftsloven seks uker, jf. tollavgiftsloven § 8‑7. Også for overtredelsesgebyr etter vareførselsloven er klagefristen seks uker, jf. vareførselsloven § 7‑4. Forsinkelsesrentene begynner altså først å løpe tre uker etter at klagefristen er utløpt. Før ikrafttredelsen av ny skatteforvaltningslov 1. januar 2017 var forfallsfristen for disse kravene tre uker etter at melding om kravet ble sendt.

For renteberegning der det er klaget eller tatt ut søksmål, se 11-1.3.9.

En skattyter som er ilagt tilleggsskatt, overtredelsesgebyr eller tilleggsavgift, og som klager over vedtaket eller tar ut søksmål, vil som den klare hovedregel ha krav på utsatt iverksetting/utsatt innfordring, se 10-1.3. Bakgrunnen er, som det fremgår av samme kapittel, at skattyter ikke skal måtte betale tilleggsskatten mv. før kravet er endelig avgjort, jf. blant annet uskyldspresumsjonen i EMK.

Både skatteforvaltningslovens og tollavgiftslovens ordning (heretter omtalt som skatteforvaltningslovens ordning) om utsatt iverksetting og den midlertidige ordningen om utsatt innfordring av tilleggsskatt mv, innebærer at betalingsplikten for tilleggsskatten mv. suspenderes ved klage eller søksmål. Som en konsekvens av dette skal det under klage- eller domstolsbehandlingen heller ikke ilegges forsinkelsesrenter.

Rentebestemmelsene ved klage og søksmål er ulike, avhengig av om det er reglene i skatteforvaltningsloven eller den midlertidige ordningen som kommer til anvendelse. Skatteforvaltningslovens ordning gjelder der klagen på tilleggsskatt mv. er levert etter 1. januar 2017. Den midlertidige ordningen består av to forskjellige regelsett. Det avgjørende for hvilket regelsett som skal benyttes, er om vedtaket om ileggelse av tilleggsskatt mv. er fattet før eller etter 11. desember 2015. Rentespørsmålene, som er omtalt nedenfor, er kun aktuelle der hele eller deler av tilleggsskatten mv. fastholdes.

Skjæringstidspunktene og hjemmelsgrunnlagene er illustrert i figur 1 under:

I det følgende omtales først renteberegning ved utsatt iverksetting av tilleggsskatt mv. etter skatteforvaltningslovens ordning.

Skatteforvaltningslovens ordning kommer til anvendelse der klagen leveres etter 1. januar 2017. Skatteforvaltningslovens ordning om utsatt iverksetting av vedtaket innebærer at betalingsplikten suspenderes og forfallet flyttes frem til tre uker etter at det foreligger en klageavgjørelse eller endelig rettsavgjørelse. Med «endelig rettsavgjørelse» menes domstidspunktet for den avgjørelsen som avslutter saken.

I perioden fra og med opprinnelig forfall og frem til klagen er avgjort eller domstidspunktet, løper det avsavnsrenter etter §§ 11‑2 og 11-6 annet ledd jf. skattebetalingsforskriften § 11‑7‑5 første ledd. Disse rentene inngår i beregningsgrunnlaget for forsinkelsesrenter jf. § 11‑1 første ledd. I perioden fra klagen er avgjort eller domstidspunktet og tre uker frem er det en rentefri periode. Dersom tilleggsskatten mv. ikke blir betalt ved det nye forfallet, vil det løpe forsinkelsesrenter etter § 11‑1.

Rentebestemmelsene ved klage er illustrert i figur 2 under:

Dersom det er innvilget utsatt iverksettelse etter skatteforvaltningsloven § 14‑10 annet ledd, uten at det tas ut søksmål, forfaller kravet først tre uker etter at søksmålsfristen på seks måneder er utløpt. I et slikt tilfelle vil det løpe avsavnsrenter etter skattebetalingsloven §§ 11‑2 og 11-6 annet ledd, jf. skattebetalingsforskriften § 11‑7‑5 første ledd siste punktum, fra opprinnelig forfall og frem til utløpet av søksmålsfristen på seks måneder. I perioden fra utløpet av søksmålsfristen og tre uker frem er det en rentefri periode. Forsinkelsesrente vil først beregnes fra det nye forfallet.

Der tilleggsskatt, overtredelsesgebyr og tilleggstoll er påklaget før 1. januar 2017, skal renter beregnes etter den midlertidige ordningen. Den midlertidige ordningen har to regelsett for beregning av renter avhengig av om vedtaket om tilleggsskatt mv. er fattet før eller etter 11. desember 2015.

Skjæringstidspunktet og hjemmelen for renteberegning under den midlertidige ordningen er illustrert i figur 1 over.

Ved den midlertidige ordningen flyttes ikke forfallet ved klage eller søksmål, men innkrevingen skal berostilles frem til det foreligger en klage- eller endelig rettsavgjørelse, jf. Instruks av 11. desember 2015 fra Finansdepartementet.

Der vedtaket om tilleggsskatt mv. er fattet fra og med 11. desember 2015, følger det av skattebetalingsforskriften § 11‑7‑5 annet ledd at det løper avsavnsrenter tilsvarende satsen i skattebetalingsloven § 11‑6 annet ledd fra forfall og frem til datoen for klageavgjørelsen eller domstidspunktet (rentesatsen er lik som etter skatteforvaltningsordningen). Fra og med dagen etter løper det forsinkelsesrenter etter § 11‑1.

Rentebestemmelsene ved klage er illustrert i figur 3 under:

Der vedtaket om tilleggsskatt mv. er fattet før 11. desember 2015, skal det beregnes forsinkelsesrenter etter § 11‑1 fra forfall og frem til 11. desember 2015. For perioden fra og med 11. desember 2015 og frem til klagen er avgjort eller endelig rettsavgjørelse foreligger, skal det formelt også beregnes forsinkelsesrenter etter § 11‑1. Det følger imidlertid av nedsettelsesforskriften § 2 at rentekravet i sistnevnte periode, på visse vilkår, kan settes ned dersom skattyter søker om det etter § 1 i forskriften. Rentekravet skal i disse tilfellene nedsettes til det beløp kravet ville ha utgjort dersom renter hadde vært beregnet etter satsen i skattebetalingsloven § 11‑6 annet ledd første punktum, jf. nedsettelsesforskriften § 2 andre punktum. Fra og med dagen etter datoen for klageavgjørelsen eller domstidspunktet, løper det forsinkelsesrenter etter § 11‑1.

Rentebestemmelsene ved klage er illustrert i figur 4 under:

Formålet med nedsettelsesforskriften er at alle saker med tilleggsskatt mv., som ikke er endelig avgjort av skatteklagenemnda eller retten, skal ha en mest mulig lik rentebelastning fra og med instruksen ble gitt 11. desember 2015.