Skyldneren kan klage til tingretten over pålagt trekk så lenge trekkperioden ikke er utløpt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7‑26. Klagen settes fram for det skattekontoret som har nedlagt trekket, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 5‑16.

Klagen kan fremsettes skriftlig eller muntlig. Skriftlige klager skal være undertegnet av klageren, mens muntlige klager skal skrives ned av saksbehandleren som et eget dokument og underskrives av klageren, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 5‑16 første ledd. Klagen fra skyldneren bør inneholde en dokumentert redegjørelse om den økonomiske situasjonen for skyldneren og dennes husstand.

Enhver beslutning og avgjørelse som namsmyndigheten har tatt, kan påklages. Det er ikke noe vilkår at namsmannen har gjort en feil. Dette innebærer at også nye forhold som kunne gitt grunnlag for begjæring om endring eller opphevelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7‑23 eller 7-28, kan være grunnlag for klage.

Klagen skal være rettet til tingretten, men fremsettes for det skattekontoret som har besluttet trekket, og forberedes av dette skattekontoret for senere behandling i tingretten. Den namsmyndigheten som mottar klagen, har adgang til å omgjøre sitt trekkpålegg. Det må derfor vurderes om klagen er berettiget eller ikke, før den oversendes til tingretten.

Anses klagen berettiget, skal det påklagede trekkpålegget omgjøres dersom det er adgang til det, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 5‑16 annet ledd, jf. § 5‑15. Skattekontoret kan omgjøre avgjørelsen dersom tredjepersoners rett ikke er til hinder for omgjøringen, jf. forarbeidene til tvangsfullbyrdelsesloven § 5‑16 annet ledd (Ot.prp. nr. 65 (1990–1991) s. 135). Skattedirektoratet kan ikke se at dette forbeholdet er særlig praktisk ved utleggstrekk.

Dersom trekket ikke omgjøres av skattekontoret, sendes klagen uten opphold til tingretten. Saken sendes tingretten i rettskretsen til særnamsmannen som har nedlagt trekket, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2‑8. For skattekontoret vil dette være tingretten i den rettskrets hvor skattekontoret som utøver særnamsmyndigheten har sitt kontor.

Klager over Statens innkrevingssentrals avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen avgjøres av tingretten for det distrikt der Statens innkrevingssentral til enhver tid ligger, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2‑15. Statens innkrevingssentral har kontor i Mo i Rana og ligger i rettskretsen til Helgeland tingrett.

Oversendelsen til tingretten vil medføre at klager blir belastet med et rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 15. Rettsgebyret må som hovedregel være betalt av klageren før tingretten behandler klagen. Sakens dokumenter oversendes i den utstrekningen det er nødvendig for at tingretten kan realitetsbehandle saken. Det bør også redegjøres for hendelsesforløpet, samt opplyses om hvorfor skattekontoret mener at det nedlagte trekket bør fastholdes.

En eventuell klage har ikke oppsettende virkning. Det vil si at utleggstrekket ikke stilles i bero ved klagebehandlingen, med mindre skattekontoret eller tingretten bestemmer det. For at saken skal stilles i bero, kreves normalt at det kan være tvil om avgjørelsen som er truffet, og at det vil ha svært negative konsekvenser om trekket fortsetter å løpe uten å avvente utfallet av klagebehandlingen.

Der skattekontoret finner grunn til å stanse utleggstrekket i en kortere periode mens klagebehandlingen pågår, skal trekkes stilles i bero. Trekket skal ikke kalles tilbake fordi det vil føre til at trekket mister sin tidsprioritet.

Klager vil noen ganger anføre at utleggstrekket er ugyldig fordi kravet som ligger til grunn for trekket er feil. Skattebetalingsloven § 17‑1 femte ledd åpner for at skyldner i enkelte tilfeller kan få prøvet gyldigheten av det underliggende kravet gjennom klage på utleggstrekket. Det fremgår av lovbestemmelsen at dette gjelder der det underliggende kravet er fastsatt etter skatteforvaltningsloven.

Der skattekravet søkes innfordret ved nedleggelse av utleggstrekk, vil en skattefastsetting kunne prøves selv om seksmånedersfristen (søksmålsfrist for enkeltvedtak om skattefastsetting) er utløpt, jf. § 17‑1 femte ledd og skatteforvaltningsloven § 15‑4. Dette skjer ved at skattyter klager til tingretten over utleggstrekket og anfører som grunn at skattefastsettingen er uriktig. Fristen er tre måneder regnet fra utleggstrekket ble nedlagt. Reglene gjelder tilvarende for søksmålsfristen etter tollavgiftsloven § 12‑8 første ledd. Se fremstilling under punkt 14-3.8 (klage på utleggspant) og håndbokens kommentarer til 17-1.8 for en bredere behandling av spørsmålet.

Der utleggstrekket settes ned eller stoppes som følge av klage, kan det oppstå spørsmål om tidligere innbetalinger skal tilbakebetales til skyldneren.Feil i utleggstrekket kan oppstå på mange måter. Det kan for det første ha blitt trukket for et krav som viser seg å ha vært uberettiget. I utgangspunktet vil da skyldner ha et ubetinget tilbakebetalingskrav. Dette gjelder f.eks. når arbeidsgiver trekker etter at utleggtrekket er avsluttet eller kravet som kreves inn senere viser seg å være feil. For mye trukket beløp skal i disse tilfellene tilbakebetales så raskt som mulig.

Dersom det viser seg at trekket har vært for høyt i forhold til hva som «med rimelighet trengs» etter dekningsloven § 2‑7 første ledd, får dette i utgangspunktet bare konsekvenser for fremtidige trekk. Bestemmelsen i dekningsloven § 2‑7 første ledd skal sikre skyldnerens livsopphold. Når de månedene inntekten skulle sikret livsoppholdet for er gått, gjør hensynet til å sikre livsoppholdet seg ikke lengre gjeldende. Det vil heller ikke være snakk om å dekke et uberettiget krav fordi beløpet er gått med til å dekke skyldnerens gjeld. Skyldneren vil derfor som hovedregel ikke ha krav å få tilbakebetalt beløpet som er trukket, jf. Løvold, Utleggstrekk (2020) s. 194. Det kan likevel oppstå tilfeller hvor det kan være rimelig å tilbakebetale allerede gjennomført trekk. Dersom skattekontoret f.eks. kan bebreides for at trekket er nedlagt med en for høy sats, og det er tale om et åpenbart lovstridig utleggstrekk, bør utgangspunktet være at trukket beløp tilbakebetales.

Der skyldner når fram med klagen, kan det bli fremsatt krav om dekning av sakskostnader som knytter seg til utforming av klagen mv. Sakskostnadskrav fra skyldner i forbindelse med klage på utleggstrekk behandles etter tvangsfullbyrdelsesloven § 3‑2. Sakskostnadsansvaret fastsettes av tingretten.