Skillet mellom de alminnelige og grove lovovertredelsene på den ene siden og de mindre alvorlige på den annen, ble tidligere knyttet til sondringen mellom forbrytelser og forseelser. Denne inndelingen er ikke videreført i den nye straffeloven. I den gamle straffeloven var det slik at strafferammen i det enkelte straffebud i de fleste tilfeller stemte overens med handlingens betegnelse som forbrytelse eller forseelse. Situasjonen har imidlertid endret seg. Spesielt i særlovgivningen finnes det mange straffebud som bestemmer at overtredelse er forseelse, selv om den kan medføre fengsel i mer enn 3 måneder, og dermed skulle være en forbrytelse etter den gamle straffeloven § 2. Et eksempel på dette var den nå opphevede bestemmelsen i skattebetalingsloven § 18‑3 annet ledd, hvor det het at overtredelse av denne loven anses som forseelse uavhengig av straffens størrelse.