Innkrevingsmyndighetene kan etter første ledd sammenstille innhentede personopplysninger når det er nødvendig for deres arbeid, herunder til kontroll-, veilednings-, analyse- og statistikkformål. Den kan videre benytte innhentede personopplysninger til profilering til samme formål, når profileringen er nødvendig for å målrette tiltak som fremmer etterlevelse av loven.

Bestemmelsen gir ikke selvstendig rettslig grunnlag for å innhente nye opplysninger for gjennomføring av ulike oppgaver, og er heller ikke en selvstendig hjemmel for innhenting av nye opplysninger fra de registrerte eller fra andre myndigheter for å gjennomføre selve sammenstillingen som sådan. Den gir kun adgang til å sammenstille personopplysninger som allerede er registrert og lagret hos innkrevingsmyndighetene.

Det er et vilkår i loven at sammenstillingen foretas for å oppnå nye og sekundære formål slik som kontroll, analyse og produksjon av statistikk. De nye formålene kan være forenlige eller uforenlige med formålene bak innhentingen. Bestemmelsen har ikke betydning for innkrevingsmyndighetens adgang til å dele opplysninger mellom de tre forvaltningsområdene eller med de andre innkrevingsmyndighetene etter bidragsinnkrevingsloven eller SI-loven.

Med sammenstilling menes det å koble sammen opplysninger om den enkelte fra flere kilder. Sammenstilling omfatter også det å koble sammen opplysninger om grupper av personer. Eksempler på sammenstilling er når opplysninger fra fastsetting, folkeregisteret, enhetsregisteret, konkursregisteret, mv. sammenstilles for å rette et skattekrav til en person, eller for å kunne predikere sannsynligheten for at en handling knyttet til vedkommendes betaling av kravet vil treffe.

Profilering er definert som enhver form for automatisert behandling av personopplysninger som innebærer å bruke opplysningene for å vurdere visse personlige aspekter knyttet til en fysisk person. Dette gjelder særlig for å analysere eller forutsi aspekter som gjelder en fysisk persons arbeidsprestasjoner, økonomiske situasjon, helse, personlige preferanser, interesser, pålitelighet, atferd, plassering eller bevegelser. For eksempel benytter skattekontoret profilering ved innkreving av restskatt hvor det skjer en systematisering av bakgrunnsopplysninger for å kunne legge til rette for et tilpasset innkrevingsløp for den enkelte debitor. Profileringen avgjør hvilken veiledning og oppfølgning som skal gis den enkelte debitor ved innkreving av restskatten.

Grunnvilkårene for sammenstilling og profilering er de samme. Innkrevingsmyndighetene skal kunne sammenstille innhentede opplysninger når det er nødvendig for å gjennomføre lovpålagte oppgaver, herunder til kontroll-, veilednings-, analyse- og statistikkformål. Fordi profilering anses som mer inngripende enn sammenstilling, er det et tilleggsvilkår for profileringen at det er nødvendig for å målrette tiltak som fremmer etterlevelsen av loven.

Når profilering vil anses for å være nødvendig (nødvendighetskriteriet) er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2021–2022) pkt. 12.3.6.

Kravet til nødvendighet innebærer blant annet at det ikke kan brukes flere opplysninger enn det som trengs for å oppnå formålet. Videre må opplysningene ha saklig sammenheng med formålet eller formålene som søkes oppnådd ved behandlingen. Det er ikke tilstrekkelig at opplysningene kan være nyttige. Opplysningene må enten alene, eller sett i sammenheng med andre opplysninger, ha betydning i arbeidet eller for å utøve myndighet.

Nødvendighetskravet skal likevel ikke forstås så snevert som at det er et vilkår at opplysningene faktisk får betydning i den konkrete saken eller er avgjørende for myndighetsutøvelsen. I mange tilfeller vil det være vanskelig å ta stilling til om en opplysning er nødvendig før den er vurdert. Også enkeltopplysninger som i seg selv ikke har relevans, vil etter en helhetsvurdering ofte kunne få betydning.

Nødvendighetskravet får ikke bare betydning i vurderingen av hvilke opplysninger som kan inngå i en sammenstilling eller profilering, men også i vurderingen av hvilken behandlingsaktivitet innkrevingsmyndighetene kan gjennomføre. Profilering kan for eksempel benyttes til utplukk av hvem som har behov for særskilt veiledning.

Innkrevingsmyndighetene vil for eksempel kunne sammenstille og bruke skyldnerprofiler som omfatter antakelser om skyldnernes fremtidige evne til å betale et skattekrav. På samme måte vil profileringen kunne brukes til å blant annet velge hvilke innkrevingstiltak myndighetene skal foreta.

Innkrevingsmyndighetene har også adgang etter gjeldende rett til å sammenstille data og personopplysninger til nye formål utenom denne reguleringen, så lenge de nye formålene er forenlige med rettsgrunnlaget og formålene som begrunnet den opprinnelige innhentingen. Eksempelvis vil innkreving av et skattekrav nødvendiggjøre både innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret og fra skattemyndighetene, og sammenstilling av disse opplysningene i ett dokument som skyldner kan bli kjent med.