Skatter og avgifter skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinnfordring. Med lempning av et krav menes at skatte- og avgiftsmyndighetene godtar annet enn full betaling av kravet ved forfall, enten ved at det innvilges betalingsutsettelse eller ved at kravet settes ned. I visse tilfeller kan disse tiltakene kombineres. Ordningen bygger på en forutsetning om at staten, i likhet med andre kreditorer, må kunne lempe et krav dersom dette medfører bedrede dekningsutsikter.

Vilkårene for lempning av hensyn til det offentlige som kreditor fremgår av skattebetalingsloven § 15‑2. Det må imidlertid understrekes at lempning etter denne bestemmelsen ikke er en rettighet for skyldneren. Det er hensynet til innkrevingsmyndighetenes dekningsutsikter som er avgjørende ved vurderingen av lempning etter § 15‑2, i motsetning til ved lempning etter § 15‑1, hvor det er hensynet til skyldner som er avgjørende.

Lempningen kan skje som ledd i avtale mellom innkrevingsmyndighetene og skyldner alene, eller som ledd i utenrettslig gjeldsordning. En ensidig nedsettelse kan avtales der skyldneren ikke har andre kreditorer, og ikke er en virksomhet i fortsatt drift. Der skyldneren har andre usikrede kreditorer, skal lempning som hovedregel skje som utenrettslig gjeldsordning.

Skatte- og avgiftskrav som kan søkes lempet er angitt i skattebetalingsloven § 1‑1 annet og tredje ledd og skattebetalingsforskriften §§ 1‑2‑1 og 1‑2‑3. Dette innebærer at renter, omkostninger og gebyrer til kravene nevnt i § 1‑1 annet ledd kan lempes etter § 15‑2. Videre er forsinkelsesavgift, tilleggsskatt, tilleggsavgift og tilleggstoll omfattet. Bestemmelsen kommer også til anvendelse på ansvarsbeløp etter kapittel 16, jf. § 16‑1 annet ledd annet punktum, og på sivile erstatnings- og regresskrav tilkjent på skatte- og avgiftsområdet, jf. skattebetalingsforskriften § 1‑2‑2 annet punktum. Tilbakesøkingskrav er etter § 1‑3 å anse som skatte- og avgiftskrav, og kan dermed også lempes etter § 15‑2.

SI-loven § 8 er endret fra og med 1. juli 2019 slik at det for krav som innkreves etter SI-loven kan gis betalingsutsettelse eller betalingsnedsettelse etter vilkårene i skattebetalingsloven § 15‑2. SI-forskriften § 4 begrenser imidlertid adgangen til å lempe for enkelte kravstyper.

Skattedirektoratet har med hjemmel i § 15‑2 fjerde ledd annet punktum gitt utfyllende retningslinjer for lempning av hensyn til det offentlige som kreditor i retningslinje for lempning av hensyn til det offentlige som kreditor. Det vises til retningslinjen for en nærmere gjennomgang av bl.a. vilkårene for lempning.