Første ledd første punktum hjemler ansvar for trekkpliktiges manglende etterlevelse av pliktene som gjelder forskuddstrekk eller skattetrekk etter § 5‑4 første ledd.

Kap. 5 inneholder bestemmelser om forskuddstrekkordningen og om kildeskatteordningen for utenlandske arbeidstakere bosatt i utlandet. Paragraf 5-4 etablerer selve trekkplikten og definerer hvem som er trekkpliktige. Kapitelet for øvrig regulerer bl.a. en rekke forhold vedrørende trekkplikten; selve gjennomføringen av trekket (§ 5‑10), hvilke ytelser det skal foretas trekk i (§ 5‑6) samt plikten til å separere foretatt trekk fra den trekkpliktiges øvrige midler (§ 5‑12).

Hoveddefinisjonen av trekkpliktig er det loven benevner som «arbeidsgiver», jf. § 5‑4 første ledd. Begrepet arbeidsgiver defineres i lovens § 4‑1 første ledd bokstav c): «Den som selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som det skal foretas forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5‑4 eller utleggstrekk i.»

Som det fremgår av ordlyden, avviker lovens arbeidsgiverbegrep noe fra begrepets betydning i ordinær språklig forstand. Begrunnelsen er at skattebetalingslovens arbeidsgiverbegrep knytter posisjonen opp mot en faktisk utbetalingssituasjon.

Også andre enn «arbeidsgiver» kan være pliktige til å foreta forskuddstrekk. Dette gjelder f.eks. forsikringsselskaper for skattepliktig årsavkastning av sparedelen av en livsforsikring, jf. § 5‑4 annet ledd.

Både forskuddstrekket og skattetrekket etter § 5‑4 første ledd gjennomføres ved at den trekkpliktige «beregner trekkbeløpet og holder dette tilbake i oppgjøret med skattyter», jf. § 5‑10.

Beløp som er trukket, det vil si holdt tilbake ved utbetaling til skattyter, pliktes innbetalt til skattekontoret innen frist som fastsatt i § 10‑10.

Dersom ovennevnte plikter – trekkplikt og innbetalingsplikt – ikke etterleves, blir den trekkpliktige økonomisk ansvarlig for beløpet. Det vil si at skattekontoret kan kreve inn beløpet hos den trekkpliktige. Ansvarskravet er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. skattebetalingsloven § 16‑1 annet ledd, jf. § 14‑1.

Ansvar for manglende etterlevelse av plikten til å foreta forskuddstrekk eller skattetrekk etter § 5‑4 vil regelmessig være forankret i at den trekkpliktige rent faktisk ikke har gjennomført selve trekket. I dette ligger at den trekkpliktige helt eller delvis har unnlatt å holde tilbake riktig beregnet trekkbeløp i oppgjøret med skattyter.

Vilkåret for å gjøre ansvar gjeldende på grunnlag av manglende trekketterlevelse er imidlertid videre enn at trekket rent faktisk er unnlatt. Dette følger av bestemmelsens formulering om at forskuddstrekk eller skattetrekk ikke blir foretatt «i samsvar med reglene i kapittel 5». Den trekkpliktige plikter etter loven § 5‑12 første ledd å separere trukket beløp fra sine egne midler. Dette skjer primært ved at beløpet, senest første virkedag etter utbetalingen, settes inn på en skattetrekkskonto (særskilt bankkonto), se nærmere om kravet til skattetrekkskonto under 5-12.

Dersom trekket rent faktisk er gjennomført, men separeringen av trekkbeløpet ikke er foretatt, antas det at ansvar i prinsippet vil kunne gjøres gjeldende. Ansvarskravet må da anses forfalt til tross for at forfallstidspunktet for innbetaling av trekket etter § 10‑10 ikke har inntruffet, og kravet vil være tvangskraftig, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4‑4. Det er imidlertid veldig lite praktisk å gjøre ansvar gjeldende kun på bakgrunn av manglende separering.

Bestemmelsen i første ledd annet punktum etablerer ansvar for den som pålegges å foreta utleggstrekk etter skattebetalingsloven § 14‑4. Ansvarsregelen gjelder for utleggstrekk som er nedlagt til dekning av alle krav som er omfattet av loven, jf. skattebetalingsloven kap. 1. Kretsen av de som kan bli gjenstand for pålegg om utleggstrekk avgrenses av at de må avgi en ytelse som det er adgang til å nedlegge utleggstrekk i etter skattebetalingsloven § 14‑4.

Første ledd tredje punktum innfører en begrensning av ansvaret etter første og annet punktum. Det fremgår av tredje punktum at unnlatelse av å foreta pliktig trekk ikke medfører ansvar når «det godtgjøres at forholdet ikke skyldes forsømmelighet eller mangel på tilbørlig aktsomhet». Ansvarsgrunnlaget er altså et skyldansvar med omvendt bevisbyrde. Det er den trekkpliktige som må godtgjøre at han har handlet forsvarlig. Det legges til grunn at beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Skyldansvar innebærer at den trekkpliktige må være noe å bebreide. Lovteksten gir anvisning på to skjønnstemaer for å rette eventuelle bebreidelser mot den trekkpliktige; at vedkommende har forsømt seg eller at det er utvist uaktsomhet. Dersom det foreligger unnlatt etterlevelse av en plikt er det nærliggende å anta at det foreligger en forsømmelse. Skattedirektoratet er av den oppfatning at ansvarsbegrensningen i tredje punktum må antas å være en snever unntaksbestemmelse. Et eksempel på et tilfelle hvor ansvarsbegrensningen kan komme til anvendelse fremgår av Lossius/Harbek/Grønnerud: Skattebetalingsloven med kommentarer (2003) side 455: Dersom arbeidsgiver på forhånd har fått uttalelse fra skatteoppkreveren i sin kontorkommune (nå skattekontoret) om at det ikke skal gjennomføres skattetrekk i vedkommende ytelse, vil det neppe kunne gjøres ansvar gjeldende mot ham, selv om det senere skulle vise seg at uttalelsen ikke var riktig på det tidspunktet den ble avgitt.

Ansvarsfrihetsregelen i tredje punktum gjelder bare brudd på trekkplikten. Når trekket faktisk er foretatt foreligger det en ubetinget plikt med hensyn til betalingsoppgjøret, dvs. overføring av trekkbeløpet til skattetrekkskonto eller innbetaling av beløpet. I slike tilfeller er den trekkpliktiges ansvar altså objektivt, jf. Ot.prp.nr.83 (2004–2005) s. 147.

Fra og med inntektsåret 2017 ble bestemmelsen i skattebetalingsloven § 5‑4 annet ledd, om forskuddstrekk ved utbetaling av utbytte til utenlandske aksjonærer og forskuddstrekk i utbyttekompensasjon etter skatteloven § 10‑11 tredje ledd, opphevet. Det skal ikke lenger foretas forskuddstrekk i slike utbetalinger. Fra samme tidspunkt gjelder ny § 5‑4a som innfører en plikt for aksjeselskaper mv. til å foreta skattetrekk i aksjeutbytte til utenlandske aksjonærer, og en plikt for innlånere til å foreta skattetrekk i utbyttekompensasjon til kontraktsmotpart i utlandet etter avtale om verdipapirlån (kildeskatt på utbytte). For en nærmere redegjørelse for skattetrekksplikten og gjennomføring av denne, se 5-4a og 5-10a.

Ansvar for skatt på aksjeutbytte til utenlandsk aksjonær er som følge av dette ikke lenger omfattet av skattebetalingsloven § 16‑20, men følger av ny § 16‑21. For en nærmere redegjørelse, se 16-21.