Når det gjelder adgang til motregning i gjeldsforhandlingsperioden, følger det av gjeldsordningsloven (lov 17. juli 1992 nr. 99) § 3‑4 bokstav b at kreditorene er avskåret fra å foreta motregning med mindre hovedkrav og motkrav «springer ut av samme rettsforhold», det vil si at det foreligger såkalt konneksitet.

Når det gjelder skatte- og avgiftskrav har Skattedirektoratet, med støtte fra Finansdepartementet, lagt til grunn at konneksitet foreligger når motkrav og hovedkrav gjelder samme skatte- eller avgiftsart. Krav på restskatt kan således i gjeldsforhandlingsperioden motregnes i krav på tilbakebetaling av skatt, og krav på skyldig merverdiavgift kan motregnes mot krav på tilbakebetaling av merverdiavgift osv.

Direktoratet er imidlertid av den oppfatning at adgangen til å motregne i gjeldsforhandlingsperioden kun skal benyttes i særlige tilfeller. Motregning i gjeldsforhandlingsperioden skal derfor kun foretas der det er åpenbart at gjeldsordningen ikke vil bli vedtatt.

Motregning under gjeldsordningsperioden var tidligere ikke direkte behandlet verken i gjeldsordningsloven, forarbeidene til denne eller i juridisk teori. Dette innebar at den enkelte gjeldsordningsavtalen var det sentrale utgangspunktet ved vurderingen av om debitors krav, for eksempel et krav på utbetaling av tilgode skatt, kunne nyttes til motregning overfor et krav som inngikk i gjeldsordningen.

Ved lov om endringer i gjeldsordningsloven og dekningsloven mv. av 14. mai 2014 nr. 17 ble det tilføyd nytt tredje og fjerde punktum i gjeldsordningsloven § 6‑2 første ledd. Bestemmelsene regulerer nå hvordan tilgodebeløp ved skatteavregningen skal behandles under en gjeldsordning. Dersom skyldneren har mottatt et tilgodebeløp ved skatteavregningen som følge av for mye innbetalt forskudd, skal beløpet fordeles på kreditorene dersom disse som følge av feilinnbetalingen har fått for liten dividende. Dersom feilinnbetalingen har ført til at skyldneren har beholdt mindre av sine inntekter enn forutsatt i gjeldsordningen, skal tilgodebeløpet ikke fordeles på kreditorene, men utbetales skyldneren. Reglene i § 6‑2 første ledd, tredje og fjerde punktum gjelder uansett størrelsen på tilgodebeløpet. Reguleringen innebærer at det som hovedregel ikke er adgang til å motregne i tilgodebeløp ved skatteavregningen når skyldner er under gjeldsordning.

Skatte- og avgiftskrav som er oppstått etter åpningstidspunktet omfattes formelt ikke av gjeldsordningen, jf. gjeldsordningsloven § 4‑8 bokstav c første ledd. Dette gjelder også skatte- og avgiftskrav som fastsettes ved vedtak etter åpningstidspunktet. Ved at disse kravene ikke omfattes av gjeldsordningsavtalen er skatte- og avgiftskreditorenes adgang til å foreta innfordringsskritt, herunder motregning i senere oppståtte tilgodebeløp, i behold. Se likevel ovenfor om begrensninger i adgangen til å motregne i tilgodebeløp ved skatteavregningen.