Prosesskostnader som gjelder tvist knyttet til fast eiendom, vil være fradragsberettiget hvis kostnadene har tilstrekkelig tilknytning til skattyters løpende inntekt, se HRD i Utv. 1956/442 (Rt. 1956/980). (Prosesskostnader som eier pådro seg i en sak mot leietakere for å hindre tvangsavståelse av eiendommene var fradragsberettiget, da en tvangsavståelse ville få betydning for konsernets samlede inntekt). Det gis dermed fradrag for kostnader til grensegangs- og jordskiftesaker når kostnadene har tilknytning til skattepliktig inntektserverv, se FIN 8. juli 1985 i Utv. 1985/400. Tilsvarende gjelder eierens prosesskostnader til forsvar mot odelsløsning, jf. FIN 18. april 1990 i Utv. 1990/544. Om fradragsrett for kostnader til tvist om beiterett samt jakt- og fiskerett, se LRD 12. september 1980 (Gulating) i Utv. 1980/451.

Må for eksempel eier av forretningseiendom prosedere mot en leietaker for å få inn leien, har prosesskostnadene tilknytning til den løpende inntekt (leien), og er derfor fradragsberettiget. Fradragsretten omfatter også kostnader ved tvist om eiendomsskatt for regnskapsbehandlet eiendom.

Kostnader som kjøper pådrar seg ved tvist mellom kjøper og selger i forbindelse med erverv av eiendom eller rettighet anses å knytte seg til selve investeringen, og skal som utgangspunkt aktiveres som en del av kostprisen, se FIN 8. juli 1985 i Utv. 1985/400. Se imidlertid SKD 8. juli 1999 i Utv. 1999/1555, hvor en skattyter som eide 1/3 av en skogeiendom forsøkte å erverve resten av eiendommen ved odelsløsning. Fradragsretten ble begrunnet med at skattyteren ville fått full kontroll over eiendommen og kunne dermed styre den årlige avkastningen gjennom beslutninger om når og hvor stor avvirkning som skulle foretas det enkelte år.

Selgers kostnader er fradragsberettiget i den utstrekning gevinst/tap ved salget er skattepliktig/fradragsberettiget.