I grunnlaget for grunnrenteinntekten gis det fradrag for kostnader som har tilknytning til den grunnrenteskattepliktige virksomheten, jf. sktl. § 19-6. Fradragsretten gjelder for kostnader som pådras før skatteavregningstidspunktet, dvs. merdkanten. Kostnader som pådras etter merdkanten, kan ikke fradragsføres som en kostnad i grunnlaget for grunnrenteskatt.

Grunnrenteskatten for havbruksvirksomhet er en kontantstrømskatt, slik at investeringer fradras i sin helhet på det tidspunkt et driftsmiddel ville blitt aktivert ved fastsetting av alminnelig inntekt. For driftsmidler som benyttes både i grunnrenteskattepliktig virksomhet og annen virksomhet, skal grunnrenteinntekten reduseres med avskrivninger etter skattelovens alminnelige regler.

For interne transaksjoner må det vurderes om interessefellesskapet har påvirket internprisen, jf. sktl. § 13-1, se emnet «Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap».

I bruttoinntekt, som er fastsatt som beskrevet i pkt. 9.6, kommer følgende kostnader til fradrag:

• pådratte driftskostnader som regulært følger havbruksproduksjonen
• vederlag for kjøp av levende fisk i sjøfasen
• inntektsårets kostnader knyttet til flytende oppdrettsanlegg i sjø som ellers er aktiveringspliktige
• inntektsårets kostnader til andre fysiske innretninger knyttet til anlegget som utelukkende er til bruk i grunnrenteskattepliktig virksomhet
• årets avskrivninger på andre driftsmidler som helt eller delvis brukes som innsatsfaktor i grunnrentevirksomheten
• årets avskrivning av skattemessig gjenstående verdi på driftsmidler anskaffet før 1. januar 2023
• årets avskrivning på driftsmiddel som er overtatt fra et annet konsernselskap
• tap ved realisasjon og uttak av driftsmiddel som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten
• 40 % av betalt vederlag for kjøp av tillatelser og kapasitet på auksjonene i 2018 og 2020 og fastpristildelingen i 2020, fordelt over årene 2023-2027
• eiendomsskatt på flytende oppdrettsanlegg i sjø og øvrig eiendomsskatt på havbruksanlegg
• forskningsavgift fastsatt etter lov 7. juli 2000 nr. 68
• beregnet selskapsskatt for den delen av virksomheten som er grunnrenteskattepliktig

Det gis ikke fradrag for følgende kostnader, jf. sktl. § 19-6 fjerde ledd:

• salgs- og markedsføringskostnader
• finanskostnader
• vederlag ved erverv av akvakulturtillatelser, unntatt for tillatelser kjøpt på auksjonene i 2018 og 2020 og fastpristildelingen i 2020
• vederlag ved konvertering av utviklingstillatelser
• kostnader i tilknytning til erverv av akvakulturtillatelser
• kostnader til leie av akvakulturtillatelser der det er gitt dispensasjon til leie etter akvakulturloven § 19 tredje ledd
• vederlag ved erverv av driftsmidler som er utviklet på grunnlag av skattyterens utviklingstillatelse
• ytelser til kommuner, lokalsamfunn mv.

Pådratte driftskostnader som er knyttet til den grunnrenteskattepliktige virksomheten i sjøfasen er fradragsberettiget i grunnlaget for grunnrenteskatt, jf. sktl. § 19-6 første ledd bokstav a. Om tilknytningskravet er oppfylt, må vurderes med utgangspunkt i det alminnelige skatterettslige tilknytningskravet i sktl. § 6-1, se emnet «Kostnader – allment om fradrag». Fradragsretten omfatter bl.a.

• kostnader til innkjøp eller produksjon av settefisk
• kostnader til fôr
• kostnader til røkting
• kostnader til forebygging og behandling av lus/sykdommer o.l.
• arbeidskostnader og andre personalkostnader
• energikostnader
• vedlikeholdskostnader
• forsikringskostnader
• administrasjonskostnader
• forsknings- og utviklingskostnader
• kostnader til miljøtiltak
• kostnader til gjenfangst av rømt fisk

Kjøp av levende fisk i sjøfasen, kan bl.a. være aktuelt for aktører i samdrift og samlokalisering, se nærmere pkt. 9.6.3 som gjelder selger.

Kostnaden ved kjøp av levende fisk i sjøfasen, skal fastsettes til markedsverdien av fisken på salgstidspunktet. Ved kjøp fra uavhengig kjøper, legges denne prisen til grunn som salgsinntekt. Har selger fått fastsatt salgsinntekten etter sktl. § 13-1, kan det være aktuelt med tilsvarende justering for kjøper (korresponderende retting), se emnet «Tilsidesettelse – internprising og interessefellesskap», pkt. 5.1.

Inntektsårets kostnader knyttet til flytende oppdrettsanlegg i sjø, som ellers er aktiveringspliktige, kan fradragsføres umiddelbart i grunnlaget for grunnrenteskatten, i stedet for å aktiveres, jf. sktl. § 19-6 første ledd bokstav c. Dette omfatter fysiske installasjoner som f.eks.

• merder
• flytemodul
• fôringsmaskin
• fôringslager
• oppholdsrom
• sanitæranlegg og lignende
• anker
• lodd og lignende til forankring

Den direkte fradragsretten gjelder også andre fysiske innretninger knyttet til anlegget som utelukkende er til bruk i den grunnrenteskattepliktiges virksomhet. Dette gjelder f.eks.

• anlegg og innretning for energiforsyning for drift av oppdrettsanlegget
• arbeidsbåter
• dødfisksystemer
• vannbehandlingssystemer
• biomassemåler
• andre elektroniske driftsmidler som overvåker fisken

Den direkte fradragsretten gjelder driftsmidler som utelukkende er til bruk i den grunnrenteskattepliktige virksomheten, se pkt. 9.2. Om driftsmidler som også virker utenfor grunnrenteskattepliktig virksomhet, se pkt. 9.7.5.

Driftsmidler som er overtatt fra andre selskap i konsernet, se pkt. 9.7.7, omfattes ikke av den umiddelbare fradragsretten, jf. sktl. § 19-6 første ledd bokstav c, tredje punktum.

Om driftsmidler som er anskaffet før 2023, se pkt. 9.7.6.

Driftsmidler som ikke er nevnt i pkt. 9.7.4, og som helt eller delvis brukes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten i sjøfasen, kan ikke fradragsføres direkte etter sktl. § 19-6 første ledd bokstav c, se pkt. 9.7.4. For slike driftsmidler kan årets avskrivninger etter de alminnelige avskrivningsreglene i sktl. kap. 14, fradras forholdsmessig i grunnrenteinntekten. Dette kan f.eks. gjelde brønnbåter som brukes til å levere brønnbåttjenester, hvor brønnbåtene også brukes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten. Det samme gjelder settefiskanlegg og fôrproduksjonsanlegg, hvor skattyter produserer settefisk eller fôr både for egen bruk og for salg.

Avskrivningene for driftsmidlene må fordeles mellom den grunnrenteskattepliktige virksomheten og den øvrige virksomheten på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hver virksomhet, jf. sktl. § 19-6 annet ledd og pkt. 9.7.12.

For avskrivbare driftsmidler som er nevnt i sktl. § 19-6 første ledd bokstav c, se pkt. 9.7.4, og som er anskaffet før 1. januar 2023, kan årets avskrivninger av skattemessig gjenstående verdi på driftsmidlene, fradras i grunnrenteinntekten etter reglene i sktl. kap. 14, se sktl. § 19-6 første ledd bokstav e. Det gis ikke fradrag for avskrivninger som er foretatt før 1. januar 2023.

Det gis ikke fradrag i grunnrenteinntekten for avskrivning på tidsubegrenset akvakulturtillatelse, jf. sktl. § 19-6 første ledd bokstav e annet punktum.

Kostprisen for driftsmidler som er nevnt i sktl. § 19-6 første ledd bokstav c, se pkt. 9.7.4, som er overtatt fra et annet foretak i samme konsern, kan ikke fradragsføres direkte i grunnrenteinntekten. Om hva som regnes som foretak i samme konsern, se sktl. § 19-3. I stedet kan årets avskrivninger trekkes fra i grunnlaget for grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 19-6 første ledd bokstav f. Årets avskrivning fastsettes med utgangspunkt i det overdragende selskapets skattemessige verdier på de overførte driftsmidlene på overdragelsestidspunktet, jf. sktl. § 19-6 første ledd bokstav f, annet punktum. Avskrivningene gjennomføres etter reglene i sktl. kap. 14. Det gis ikke fradrag for avskrivning på tidsubegrenset akvakulturtillatelse.

Tap ved realisasjon av driftsmidler som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten, er fradragsberettiget i grunnlaget for grunnrenteinntekten. Dette gjelder som utgangspunkt alle driftsmidler tilknyttet den grunnrenteskattepliktige virksomheten, uavhengig av om driftsmidlet er avskrivbart. Tap ved realisasjon av enkeltstående akvakulturtillatelser, kommer ikke til fradrag i grunnrenteinntekten.

Tap beregnes på vanlig måte som differansen mellom utgangsverdien og inngangsverdien. For driftsmidler hvor inngangsverdien er fradragsført umiddelbart i grunnrenteinntekten, se pkt. 9.7.4, er inngangsverdien kr 0. Ved realisasjon av driftsmidler som skal avskrives i grunnrenteinntekten, gjelder reglene om fradragsføring ved fastsettingen av alminnelig inntekt i sktl. kap. 14, se emnet «Driftsmiddel – realisasjon av driftsmiddel».

For driftsmidler som benyttes delvis i egen grunnrenteskattepliktig virksomhet og delvis i annen virksomhet, må tapet fordeles mellom grunnrenteskattepliktig virksomhet og annen virksomhet i henhold til nytte, jf. sktl. § 19-6 annet ledd. Fordelingen tar utgangspunkt i bruken i foregående inntektsår. Se også pkt. 9.7.12.

Som utgangspunkt gis det ikke fradrag for kostnader til erverv av akvakulturtillatelser, jf. sktl. § 19-6 fjerde ledd bokstav c. Det gis likevel et sjablongmessig fradrag for 40 % av betalt vederlag for kjøp på auksjonene i 2018 og 2020 og fastprisutdelingen i 2020, jf. sktl. § 19-6 første ledd bokstav i. Fradraget fordeles over inntektsårene 2023 til og med 2027 med like beløp. Siden det ikke er fradragsrett i alminnelig inntekt, skal beløpet nedjusteres med skattesatsen for alminnelig inntekt, som utgjør 22 %.

Eiendomsskatt på oppdrettsanlegg i sjø, jf. eigedomsskattelova § 4 tredje ledd, kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten, jf. sktl. § 19-6 første ledd bokstav j. Dette gjelder fysiske installasjoner som merder, flytemodul, fôringsmaskin, fôringslager, oppholdsrom, sanitæranlegg o.l. Eiendomsskatt på øvrig havbruksanlegg som anvendes til matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøfasen, kommer også til fradrag, i den grad anlegget har tilknytning til slik virksomhet. Dette gjelder f.eks. lagerbygg på land som har delvis tilknytning til den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten, og skattyters øvrige virksomhet. For slike anlegg som delvis brukes til grunnrenteskattepliktig virksomhet, skal det gis delvis fradrag. Fordelingen skal foretas på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte hvor hver virksomhet, jf. sktl. § 19-6 annet ledd og pkt. 9.7.12.

Forskningsavgift som fastsettes etter lov 7. juli 2000 nr. 68 om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen er fradragsberettiget i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 19-6 første ledd bokstav k. Markedsavgift kommer ikke til fradrag.

Når skattyter driver annen virksomhet i tillegg til virksomhet som er grunnrenteskattepliktig, skal kostnadene fordeles på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hver virksomhet, jf. sktl. § 19-6 annet ledd. Drives f.eks. settefiskproduksjon i tillegg til oppdrettsvirksomhet, kan f.eks. mengde eksternt solgt smolt sammenlignet med mengde smolt brukt i egen virksomhet, være en hensiktsmessig fordelingsnøkkel. For integrert brønnbåtvirksomhet kan f.eks. tidsbruk i egen virksomhet og til eksternt ytede tjenester gi en egnet fordeling. Avskrivninger og tap ved realisasjon av driftsmidler må også fordeles i forhold til bruken hhv. innenfor og utenfor den grunnrenteskattepliktige virksomheten.

I grunnrenteinntekten skal det gis fradrag for en beregnet selskapsskatt for den delen av virksomheten som er grunnrenteskattepliktig, jf. sktl. § 19-6 tredje ledd. I beregningen inngår de samme inntekts- og kostnadsstørrelsene som inngår i grunnrenteinntekten. Investeringer som fradragsføres umiddelbart i grunnrenteinntekten, se pkt. 9.7.4, skal imidlertid avskrives etter skattelovens alminnelige regler ved beregningen av selskapsskatten. Gevinst og tap ved realisasjon av slike investeringer, skal følge skattelovens alminnelige realisasjons- og tidfestingsregler.

Blir den beregnede selskapsskatten negativ, kan den fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår, jf. sktl. § 19-6 tredje ledd sjette punktum.

Salgs- og markedsføringskostnader anses som verdiøkende aktivitet som oppstår etter skatteavregningstidspunktet, dvs. merdkanten. Slike kostnader er ikke fradragsberettiget i grunnlaget for grunnrenteskatten, jf. sktl. § 19-6 fjerde ledd bokstav a.

Finanskostnader kommer ikke til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatten, jf. sktl. § 19-6 fjerde ledd bokstav b. Dette omfatter bl.a. kostnader til gjeldsfinansiering og rentekostnader ved utsatt betaling. Ved kjøp eller leie av en innsatsfaktor, kan betalingsvilkår for drifts- og investeringskostnader inneholde et element av utsatt betaling/kreditt, selv om det ikke er fastsatt noe renteelement. Ved betalingsutsettelse gitt i samsvar med ordinære forretningsvilkår mellom uavhengige parter hvor kredittelementet er moderat, skal det ikke skilles ut noe kredittelement i fradragsberettigede kostnader i grunnrenteinntekten. Er betalingsutsettelsen/kreditten vesentlig, f.eks. ved lang betalingsutsettelse eller kjøp på avbetaling, må det skilles ut et kredittelement, slik at fradraget i grunnrenteinntekten tilsvarer kjøps-/leieprisen ved ordinære betalingsvilkår. Det samme gjelder ved leie- eller leasingavtaler, hvor betalingen utsettes til et tidspunkt vesentlig senere enn fradraget tidfestes skattemessig.

I noen tilfeller kan en leie- eller en leasingavtale, etter en konkret vurdering, innebære en så stor overføring av rettigheter, plikter og risiko at leaseren anses som skattemessig eier. Se nærmere emnet «Leasing», pkt. 2. I slike tilfeller må leaseren også anses som eier ved fastsettingen av grunnrenteinntekten. Det må da fastsettes en kostpris/markedsverdi for driftsmidlet ved ervervet, eksklusive rentekostnader, som kommer til fradrag ved fastsettingen av grunnrenteinntekten. Den delen av leiebeløpene som reflekterer rente-/kredittkostnader, kan ikke fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 19-6 fjerde ledd bokstav b.

Det gis i utgangspunktet ikke fradrag for vederlag ved erverv av akvakulturtillatelser, jf. sktl. § 19-6 fjerde ledd bokstav c. Om unntak, se pkt. 9.7.9. Det gis heller ikke fradrag for vederlag som betales for å konvertere en utviklingstillatelse til en ordinær matfisktillatelse.

Kostnader i tilknytning til erverv av akvakulturtillatelser er ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 19-6 fjerde ledd bokstav d. Dette gjelder uavhengig av om det gis begrenset fradrag for ervervet av selve akvakulturtillatelsen, se pkt. 9.7.9.

Gis det dispensasjon for utleie av en akvakulturtillatelse etter akvakulturloven § 19 tredje ledd, vil utleieren og ikke leietakeren være grunnrenteskattepliktig, se pkt. 9.4.2. Utleier av tillatelsen må i leieavtalen sikre seg at leietaker fremskaffer nødvendige opplysninger slik at utleier kan rapportere riktige opplysninger i skattemeldingen. Det gis i slike tilfeller ikke fradrag for kostnader til leie av akvakulturtillatelsen, jf. sktl. § 19-6 fjerde ledd bokstav e.

I noen tilfeller hvor skattyter har fått en utviklingstillatelse, påtar skattyteren seg å gjennomføre et prosjekt, og påtar seg kostnadene til dette, mot å slippe å betale for konvertering av utviklingstillatelsen til en kommersiell tillatelse. Dette anses som en form for offentlig støtte, og kostnadene til erverv av driftsmidler som er et resultat av en utviklingstillatelse, er ikke fradragsberettiget i grunnlaget for grunnrenteskatten, jf. sktl. § 19-6 fjerde ledd bokstav f.

Ytelser til kommuner, lokalsamfunn mv., f.eks. til bygging av kulturhus, idrettsanlegg mv., kan ikke fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten, jf. sktl. § 19-6 fjerde ledd bokstav g. Dette gjelder uavhengig av om slike kostnader er fradragsberettiget ved fastsettingen av alminnelig inntekt.