Tap av et pengebeløp (formuestap) anses som en kostnad etter sktl. § 6‑1, og vil være fradragsberettiget hvis tapet har tilstrekkelig tilknytning til en skattepliktig inntekt eller et inntektserverv, jf. sktl. § 6‑1. Formuestap med tilknytning til kapitalinntekt kan være aktuelt ved forskuddsbetaling mv. hvor en ikke mottar det objekt som en har betalt for, for eksempel som følge av svindel, konkurs mv. Tilknytningskravet vil være oppfylt ved forsøk på investering i eiendeler hvor formålet er å oppnå skattepliktige inntekter, for eksempel utleieeiendommer.

Tap som oppstår ved at et formuesobjekt går tapt, f.eks. ved ødeleggelse, tyveri, underslag mv., behandles etter reglene om realisasjon av formuesobjekt, se emnet «Realisasjonsbegrepet». Det samme gjelder tap på pengefordringer. Utenfor virksomhet er tap på rene pengefordringer, for eksempel tap på lån, garanti mv. avskåret etter sktl. § 9‑3 første ledd bokstav c nr, 1, se emnet «Fordringer». Slikt tap er ikke fradragsberettiget etter sktl. § 6‑1, selv om det kan påvises en tilknytning mellom inntekten/inntektservervet og tapet. Om manglende fradragsrett for lønnstaker mv. som stiller garanti for arbeidsgiverselskapet, se emnet «Fordringer», pkt. 8.3.2.

Fradragsrett for formuestap foreligger ikke hvis de inntekter som en har til formål å oppnå ikke er skattepliktige. Dette gjelder for eksempel ved forsøk på investering i egen bolig- og fritidseiendom, privat løsøre mv. Det foreligger heller ikke fradragsrett hvis formålet er å oppnå en tilfeldig inntekt eller gevinst som faller inn under sktl. § 5‑50. Om aksjer som faller inn under fritaksmetoden, se emnet «Aksjeselskap mv. – allment», pkt. 7.5.

Hvis formålet både er inntektsrelatert og privat, må det legges vekt på hva som er hovedformålet, se emnet «Kostnader – allment om fradrag», pkt. 5.2. Kostnadens egnethet til å skape inntekt kan få betydning ved den vurderingen.

Det er i utgangspunktet også fradragsrett for kostnader som tilsynelatende ikke er formålstjenlige til å erverve inntekt, når transaksjonen ellers fremstår som forretningsmessig og formålet utelukkende har vært å erverve skattepliktig inntekt. Skattemyndighetene skal ikke benytte endringsadgangen etter sktfvl. kap. 12 til å sensurere forretningsskjønnet. Unntaksvis kan det være aktuelt å nekte fradrag fordi kostnaden ikke var egnet til å skape inntekt. Dette kan være aktuelt ved transaksjoner som i det ytre ikke fremstår som egnet til å skape inntekt. Vurderingen av kostnadens egnethet må foretas ut fra forholdene slik de fremsto på investeringstidspunktet.

Se som eksempler:

• HRD i Utv. 1981/169 (Rt. 1981 s. 256) (Bjerke Pedersen). (Det forelå fradragsrett for en assurandør som betalte kr 100 000 som honorar i henhold til en «joint venture avtale» med formål å oppnå adgang til å tegne forsikringer med derav følgende provisjonsinntekter. Når det var uomtvistet at skattyters formål var å fremme erverv av inntekt, kunne det bare i rene unntakstilfelle være aktuelt å nekte fradrag fordi utgiften objektivt sett ikke var formålstjenlig. Vurderingen av utgiftens egnethet måtte under enhver omstendighet ta utgangspunkt i situasjonen da utgiften ble pådratt.)
• HRD i Utv. 2008/1 (Rt. 2007/1822) (DSC). (Det forelå fradragsrett for tap etter sktl. § 6‑1, ved at skattyter som følge av svindel aldri mottok de aksjene han hadde betalt for. Tapet kunne ikke anses som tap på en fordring, da det var forhåndsbetalingen som gikk tapt. Sktl. § 6‑1 kunne anvendes for tap utenfor virksomhet. Tilknytningskravet var oppfylt, da formålet med forsøket på aksjeervervet var å oppnå skattepliktig inntekt.)
• HRD i Utv. 2009/1467 (Rt. 2009/1473) (Samdal). (Det forelå fradragsrett etter sktl. § 6‑1 for tap som oppsto ved at en investering i forbindelse med et utbyggingsprosjekt i Spania gikk tapt på grunn av svindel. Det var uklart om svindelen skjedde ved avtaleinngåelsen eller senere, men det forelå uansett ikke noe tap på fordring.)
• LRD i Utv. LG-2022-143793 (Et datterselskap hadde ikke rett til fradrag etter sktl. § 6-1 første ledd eller sktl. § 6-2 annet ledd for tap som oppsto som følge av bedrageri. Utbetalingen var ikke foretatt for å erverve skattepliktig inntekt i datterselskapet, men ble foretatt utelukkende i konsernspissens interesse. Datterselskapets utbetaling og det påfølgende tapet hadde heller ikke tilstrekkelig tilknytning til datterselskapets virksomhet.)

Kostnader som pådras i forbindelse med realisasjon av et formuesobjekt skal redusere utgangsverdien, se emnet «Utgangsverdi», pkt. 2.1. Kostnader som pådras i forbindelse med forsøk på realisasjon av formuesobjekt, men hvor realisasjonen ikke blir noe av, er fradragsberettiget etter sktl. § 6‑1 hvis gevinsten ville vært skattepliktig (eller tapet fradragsberettiget) om realisasjonen hadde blitt gjennomført.

Se også emnet «Transaksjonskostnader mv.», pkt. 4.5.