R-11-13.5 Beregningen av egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet

For å beregne egenkapitalandelen for den norske delen av konsernet, jf. sktl. § 6‑41 åttende ledd bokstav a nr. 2, skal det utarbeides en konsolidert balanseoppstilling for den norske delen av konsernet for året før inntektsåret, etter samme regnskapsprinsipper som det konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapitalandel, jf. sktl. § 6‑41 åttende ledd bokstav e første punktum. Den konsoliderte balanseoppstillingen for den norske delen av konsernet skal utarbeides som om konsernet bare består av den norske delen, jf. sktl. § 6‑41 åttende ledd bokstav e annet punktum.

I den konsoliderte balanseoppstillingen skal det gjøres tilsvarende justeringer for den norske delen av konsernet som i selskapsregnskapet etter sktl. § 6‑41 åttende ledd bokstav d, jf. sktl. § 6‑41 åttende ledd bokstav e tredje punktum, se pkt. 13.2.

Med den norske delen av konsernet menes her selskap mv. som er konsolidert linje for linje i konsernregnskapet som benyttes som grunnlag for beregning av konsernets egenkapital, for så vidt det på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret er skattepliktig til Norge, jf. sktl. § 6‑41 åttende ledd bokstav a annet avsnitt annet punktum. Om hva som menes med at et selskap er konsolidert linje for linje i konsernregnskapet, se pkt. 3.

Hva som menes med den norske delen av konsernet ved beregning av terskelbeløpet etter sktl. § 6‑41 fjerde ledd annet punktum, se FSFIN § 6‑41‑1 første ledd og pkt. 6. Med inntektsåret menes her det året rentebegrensningsreglene anvendes for, se FIN 2. juli 2019 i Utv. 2019/874. Selskap med deltakerfastsetting jf. sktl. § 10‑40 og NOKUS, jf. sktl. § 10‑60, medregnes forholdsmessig etter norske eierandeler. Dette gjelder også eierandeler eid indirekte gjennom utenlandsk konsernselskap. Hvis for eksempel selskap A AS eier 60 % i utenlandsk Ltd som eier 70 % i selskap med deltakerfastsetting som driver virksomhet i Norge, skal 70 % tas med ved beregning av egenkapitalandelen for den norske delen av konsernet.

Med «norske eierandeler» menes her det aktuelle konsernets eierandeler i selskapet, og ikke alle eierandeler som er eid av norske skattytere, se FIN 2. juli 2019 i Utv. 2019/874.

For begrenset skattepliktig medregnes bare regnskapet for den norske virksomheten. Dersom det er avlagt et filialregnskap, skal det legges til grunn ved beregningen av egenkapitalandelen for den norske delen av konsernet etter sktl. § 6‑41 åttende ledd. Hvis det ikke er avlagt filialregnskap, må slikt regnskap utarbeides i tråd med norske regnskapsprinsipper. For filial som er begrenset skattepliktig til Norge deler av året, vil selskapets balansesummer inngå fullt ut ved beregningen av egenkapitalandelen for den norske delen av konsernet. Se SKD 19. februar 2021 i Utv. 2021/154.

Norsk selskaps virksomhet med begrenset skatteplikt til utlandet regnes bare med til den norske delen av konsernet dersom Norge anvender kreditmetoden for å unngå dobbeltbeskatning.

Når Norge etter skatteavtale med annet land anvender unntaksmetoden for å unngå dobbeltbeskatning, skal eiendeler, gjeld og egenkapital i en utenlandsk filial (fast driftssted) ikke medtas i konsolidert balanseoppstilling på nasjonalt nivå ved beregning av egenkapitalandelen for den norske delen av konsernet, se Prop. 1 LS (2018–2019) pkt. 9.8.7 side 173. Er det avlagt et godkjent filialregnskap etter et av regnskapsspråkene som nevnt i sktl. § 6‑41 åttende ledd bokstav b nr. 2 som inkluderer en balanseoppstilling for filialen, vil selskapet kunne benytte denne balanseoppstillingen ved fastsettelse av selskapets egenkapitalandel for den norske delen av konsernet. Det må gjøres fradrag for filialens egenkapitalandel. Dersom det ikke foreligger et godkjent filialregnskap, kan selskapet bygge på de samme balansesummene som selskapet har lagt til grunn i forbindelse med tilbakeføringen av rentekostnader etter sktl. § 6‑91. Allokeringen av skattyters eiendeler skal da følge reglene i skatteavtalen og bygge på bokført verdi av eiendelene oppgjort i samsvar med regnskapslovens regler ved inntektsårets utgang, jf. Ot.prp. 24 (2000–2001) pkt. 1.7. Se nærmere emnet «Utland – formue, gjeld og gjeldsrenter», pkt. 5.3. Ved beregningen av egenkapitalandelen for den norske delen av konsernet etter sktl. § 6‑41 åttende ledd, skal de balansesummene som knytter seg til inntektsåret, trekkes ut av selskapets utgående balanse i regnskapsåret for året før inntektsåret. Se SKD 19. februar 2021 i Utv. 2021/154.

Eksempel:
Selskap A skal som det fremgår av eksemplet i pkt. 6 tilbakeføre 80 av selskapets totale rentekostnader på 200, (basert på skatteavtalens allokeringsregler og verdsatt til bokførte verdier ved utgangen av inntektsåret). 40 % (80 / 200) av balanseverdiene skal dermed ikke tas med ved beregning av egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet.
Pr 31.12 i regnskapsåret har selskap A følgende balansesummer og EK-grad:
Eiendeler: 1000 Gjeld: 800 EK: 200 EK-grad 200 / 1000 = 20 %
Balansesummen skal reduseres med 40 %. Det bygger på fordeling av balanseverdiene ved utgangen av inntektsåret (får imidlertid bare betydning ved bruk av unntaksregelen på nasjonalt nivå).
Det innebærer følgende balansesummer:
Eiendeler: 600 Gjeld: 480 EK: 120 EK-grad 120 / 600 = 20 %

Dersom egenkapitalen eller balansesum i den norske delen av konsernet er negativ etter reglene ovenfor, skal disse settes til null ved beregning av egenkapitalandelen, jf. sktl. § 6‑41 åttende ledd bokstav f. Dersom balansesummen settes til null, og egenkapitalen er større enn null, skal egenkapitalandelen settes til 100 %. Dersom både egenkapital og balansesum settes til null, skal også egenkapitalandelen settes til null %.