Kostnader i forbindelse med overdragelse av foretak skal som utgangspunkt tilordnes den som etter det underliggende forhold anses forpliktet til å dekke kostnadene. Fradragsrett forutsetter imidlertid at det foreligger tilstrekkelig nær tilknytning mellom kostnadene og skattyterens skattepliktige inntektsgivende aktivitet, se emnet «Kostnader – allment om fradrag», pkt. 5. Fradragsrett forutsetter også at hovedformålet med å pådra kostnadene var knyttet til skattyterens egen inntektsgivende aktivitet, og ikke f.eks. aksjonærens interesser.

Dekkes kostnadene med endelig virkning av andre enn den som skal tilordnes kostnadene, vil det i utgangspunktet ikke være fradragsrett for kostnadene, verken hos den som dekker dem eller hos kjøper eller selger. Om et eksempel hvor det ikke forelå fradragsrett, se Skatteklagenemnda (stor avdeling) SKNS1‑2022-19.

Dekker et selskap kostnader som skal tilordnes aksjonær og aksjonæren utbyttebeskattes for beløpet, skal kostnadene anses å være dekket av aksjonæren.

Betaler en aksjonær kostnader som skal tilordnes selskapet, vil beløpet ikke anses å være dekket av selskapet med mindre det er ytet som et lån, konsernbidrag, kapitalinnskudd e.l. til selskapet. Dette kan være aktuelt der et morselskap betaler kostnader som skal tilordnes et datterselskap.

Se også HRD i Utv. 2018/638 (HR‑2018‑00570‑A) (Ericsson), og omtalen i pkt. 4.3. I denne saken var det enighet om at selskapet kunne tilordnes kostnader som knyttet seg til aksjonærenes salg av aksjer, men kostnadene ble ikke ansett som fradragsberettigede for selskapet fordi hovedformålet med kostnadene var knyttet til aksjonærenes interesser.