S-4-2.5 Indre selskap

Med indre selskap (IS) menes selskap hvor ansvaret deltakerne imellom er organisert på en av måtene ovenfor, men hvor selskapet ikke opptrer som sådant overfor tredjemann, jf. selskapsloven § 1‑2 første ledd bokstav c. I noen tilfeller vil det være deltakere som hver for seg opptrer utad i eget navn, uten at selskapsforholdet fremkommer utad. De enkelte deltakerne vil ha ansvar utad for det de forplikter selskapet innad for.

Et indre selskap foreligger også hvor en hovedmann opptrer utad i eget navn mens det er andre deltakere som ikke opptrer utad. Deltakere som har begrenset ansvar og som ikke opptrer utad, kalles stille deltakere, se pkt. 4.2. Hovedmannen vil utad ha fullt personlig ansvar for det han forplikter selskapet innad for. Et slikt selskap betegnes også som stille selskap.

Eksempel
Far opptar datter som kompanjong i sin handelsvirksomhet, men fortsetter likevel å opptre utad i eget navn overfor blant andre bank og leverandører, som om selskapsdannelsen ikke var foretatt. Faren hefter fullt ut utad, men innad hefter begge etter den inngåtte avtalen. Det foreligger da et indre selskap.

Er hovedmannen et aksjeselskap, vil det indre selskapet være et særskilt selskapsforhold, atskilt fra aksjeselskapet.

I noen tilfeller kan det oppstå tvil om fellesskapet skal anses som et selskapsforhold eller om virksomheten drives av hovedmannen alene eller hver for seg av de deltakerne som opptrer utad. Avgjørende vil være om det drives en felles økonomisk virksomhet for felles regning og risiko og minst en av deltakerne har personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser, eller to eller flere av deltakerne har ubegrenset ansvar for deler av forpliktelsene, hvor disse deler til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, jf. selskapsloven § 1‑1 første ledd. Et indre selskap ble ansett å foreligge i HRD i Utv.1989/403 (Rt. 1989/296) (Platou Investment) (Interessenter i et aksjeselskap som eide en borerigg, skulle skyte inn tilleggskapital i selskapet, som skulle stå tilbake for annen gjeld, men dekkes før aksjekapitalen. Interessentene tok del i andelen av overskuddet og deltakerne hadde medinnflytelse ved forvaltningen av selskapets midler. Deltakerne ble ansett for å delta for egen regning og risiko i et indre selskap). Et indre selskap forelå ikke i HRD i Utv. 1986 s. 684 (Rt. 1986 s. 58 ) (Asdahl) (Skattyter, som eide 1/3 av aksjene i et aksjeselskap som kom i økonomiske vanskeligheter, skjøt inn betydelige midler i selskapet i form av «interessentinnskudd». Virksomheten kunne ikke anses drevet i form av et stille selskap. Det ble bl.a. lagt vekt på at den angivelige selskapsomdannelsen ikke avspeilet seg i skattyters selvangivelse og kom ikke til uttrykk i aksjeselskapets regnskap. Interessentskapsavtalen hadde ikke noen annen virkning enn at selskapsinnskuddet ble innbetalt, og ansvarsbegrensningen var ikke praktisert.) Se også avgjørelse av Skatteklagenemnda SKNS1‑2021‑107.

Et indre selskap er ikke eget rettssubjekt og skal ikke registreres i Foretaksregisteret.

Indre selskap skal deltakerfastsettes etter nettometoden på samme måte som øvrige selskaper med deltakerfastsetting i samsvar med den interne avtalen om ansvar for selskapets forpliktelser. For indre selskaper med ektefeller som deltakere, se FSFIN § 10‑48‑1 tredje ledd og ovenfor i pkt. 1.4.4.