Hvilke land som er lavskatteland har betydning i følgende tilfeller:

• Ved vurderingen av om NOKUS-reglene får anvendelse jf. sktl. §§ 10‑60 flg.
• Ved vurderingen av om fritaksmetoden får anvendelse for aksjeinntekter fra selskaper hjemmehørende utenfor EØS, samt innenfor EØS som ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet, jf. sktl. § 2‑38 tredje ledd.
• Ved anvendelsen av kreditreglene, jf. sktl. § 16‑21 første ledd bokstav a.
• Ved anvendelsen av sktl. § 6‑2 tredje ledd om tap på fordring i virksomhet hvor debitorselskapet er hjemmehørende i lavskatteland, se emnet «Fordringer», pkt. 8.2.1.
• Ved anvendelsen av reglene om utflytting av selskap fra Norge og ev. videreflytting fra en EØS-stat, jf. sktl. § 10‑70, § 10‑37 og § 14‑42.
• Ved anvendelsen av reglene om fusjon og fisjon og aksjebytte over landegrensene, jf. § 11‑11 syvende ledd og § 14‑48 femte ledd og emnene «Fusjon over landegrensene», «Fritaksmetoden» og «Aksjer – aksjebytte».

Som lavskatteland regnes land hvor den alminnelige inntektsskatten på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten som skulle vært fastsatt for selskapet eller innretningen dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge, jf. sktl. § 10-63. Om den nærmere vurderingen av hvorvidt et land skal anses som lavskatteland jf. Sktl. § 10-63, se listen over lavskatteland i pkt. 2.2 og omtalen av lavskattelandvurderingen pkt. 2.3.

Nærmere om hjemmehørendevilkåret, se pkt. 2.4.