M-1-3.2 Skattytere som arbeider utenfor Norge og har bolig både i Norge og i utlandet

M-1-3.2.1 Generelt om vilkår

Skattyter har krav på fradrag for merkostnader ved opphold i utlandet, herunder merkostnader til bolig, når han/hun

  • anses bosatt i Norge etter norsk intern rett
  • er skattepliktig til Norge for inntekt av arbeid utført i utlandet
  • disponerer selvstendig bolig i Norge som han/hun pendler hjem til, og
  • har bolig på stedet for arbeidsoppholdet i utlandet (eid eller leid) som i forhold til hjemmet i Norge har status som pendlerbolig.

Fradragsretten for merkostnader, med de begrensninger som bl.a. følger av 24-månedersregelen, gjelder også om ektefelle og barn følger med til utlandet. Fradragsretten gjelder uavhengig av reglene om bosted i FSFIN § 3‑1 fordi disse reglene ikke gjelder forholdet mellom bolig i Norge og bolig i utlandet, men bare mellom boliger i Norge. Grensedragningen mellom hva som skal anses som selvstendig og uselvstendig bolig avgjøres imidlertid etter kriteriene i FSFIN § 3‑1‑4, se emnet «Bosted – skattemessig bosted»pkt. 7.4.

M-1-3.2.2 Krav til boligen i Norge

For at boligen i Norge skal anses som selvstendig (se pkt. 3.2.1 tredje strekpunkt), kreves det en boenhet som

  • har minst 30 kvadratmeter areal av primærrom
  • har innlagt vann og avløp
  • pendleren eier eller disponerer for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet av minst ett år, og
  • pendleren har tilgang til alle ukens dager,

jf. FSFIN § 3‑1‑4. Er boligen i utlandet uselvstendig (mindre enn 30 kvm boareal/P-rom og/eller uten vann og avløp) kan også den boligen skattyter pendler hjem til i Norge være uselvstendig.

M-1-3.2.3 Krav til reisehyppighet, generelt

For at boligen i utlandet skal ha status som pendlerbolig, kreves det en viss reisehyppighet til boligen i Norge. Kravet til reisehyppighet må vurderes blant annet i forhold til reiseavstand, reisemuligheter og reisekostnader. Hvis tjenestestedet er utenfor Europa, kreves det i utgangspunktet minimum to hjemreiser i året. Er tjenestestedet i Europa, kreves det i utgangspunktet fire hjemreiser i året. Om tjenestestedet er i Sverige, Danmark eller Finland, kreves det i utgangpunktet 8 hjemreiser i året. For skattyter som tiltrer/avslutter arbeidsforholdet i løpet av inntektsåret, må kravene til antall reiser reduseres forholdsmessig ut fra lengden på arbeidsforholdet det aktuelle inntektsåret. Hele husstanden trenger ikke å være med på reisene.

Når skattyters familie blir boende i det felles hjemmet i Norge, er det ikke krav til reisehyppighet. Med familie menes i denne sammenhengen:

  • ektefelle (gjelder ikke separerte ektefeller, med mindre de har etablert felles hjem igjen), og meldepliktig samboer,
  • barn som i løpet av året ikke fyller 22 år eller mer (egne barn, fosterbarn eller adoptivbarn), uavhengig av om barnet forsørges, og
  • egne søsken, herunder halvsøsken og adoptivsøsken, men bare når arbeidstakeren forsørger minst en av dem.

M-1-3.2.4 Krav til reisehyppighet, spesielt om forhold knyttet til koronapandemien

Koronapandemien gjorde at det måtte lempes på kravene til reisehyppighet som er nevnt i pkt. 3.2.3. Dette gjaldt hvor hjemreise var umulig eller vanskelig f.eks. som følge av stengte grenser, manglende flyavganger eller at hjemreise ville medført karantene. Se også Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 31. mars 2020 på https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/kravet-til-besokshyppighet-for-enslige-pendlere-under-koronasituasjonen/.

De fleste smitteverntiltakene i Norge knyttet til pandemien ble avviklet med virkning fra 12. februar 2022. Testplikt knyttet til reise til og fra Svalbard ble opphevet 2. mars 2022. Varigheten av tiltak i andre land når det gjelder inn- og utreise har i mange tilfeller vært forskjellig. Dette må det tas hensyn til ved anvendelse av kravet om reisehyppighet i det aktuelle tidsrommet det kreves fradrag for.

M-1-3.2.5 Størrelsen på fradragene

Fradrag for besøksreiser gis for faktiske reiser mellom stedet for arbeidsoppholdet og hjemmet i Norge. Nærmere om beregning av fradrag for besøksreiser, se emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet». Hvis ektefelle er med til utlandet uten at han/hun også arbeider der, er det bare fradragsrett for skattyters egne reisekostnader. Nærmere om beregningen av fradraget, se emnet «Merkostnader – besøksreiser til hjemmet».

Fradrag for merutgifter til kost gis i de første 24 månedene av pendleroppholdet, når skattyter sannsynliggjør at boligen i utlandet ikke har kokemuligheter. Fradrag gis da etter en sats på kr 177 (kr 250 fra 1. september 2023) per døgn ved overnatting på pensjonat, brakke eller hybel uten kokemuligheter. Sannsynliggjør skattyter å ha bodd på hotell, gis fradrag med kr 634 dersom frokost ikke er inkludert. Er frokost inkludert, er satsen kr 507. Alternativt kan det gis fradrag for høyere faktiske dokumenterte kostnader, redusert med kostbesparelse i hjemmet på kr 98 per døgn.

Nytt for inntektsåret 2024

Fradragssatsen for kost ved overnatting på brakke eller pensjonat i utlandet eller ved overnatting på annen type overnattingssted uten kokemuligheter, er for inntektsåret 2024 fastsatt til kr 400 per døgn.

Fradragssatsen ved overnatting på hotell er kr 658 dersom frokost ikke er inkludert i romprisen. Hvis frokost inkludert i romprisen, er fradragssatsen kr 526.

Fradragssatsen for kost er kr 102 ved overnatting på yrkes-/tjenestereise hvis skattyter har bodd på annen type overnattingssted (f.eks. hybel) med kokemuligheter, bodd privat, eller ikke kan sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under oppholdet.

Satsen for kostbesparelse i hjemmet når det gis fradrag for høyere faktiske dokumenterte kostnader, er for inntektsåret 2024 fastsatt til kr 102 per døgn.

Arbeider begge ektefellene i utlandet, skal begge ha fradrag etter reglene ovenfor.

Fradrag for faktiske merkostnader til bolig i utlandet er også begrenset til de første 24 månedene av pendleroppholdet. Kostnadene må kunne dokumenteres.