Plikten til å svare kildeskatt gjelder vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter. Immaterielle rettigheter omfatter bl.a. opphavsretter og patentrettigheter, jf. sktl. § 5‑20 første ledd bokstav c. Videre omfattes andre rettigheter som ikke er fysiske gjenstander eller løsøre, som f.eks. mønster eller modell, hemmelig formel eller fremstillingsmåte, varemerke, opplysninger om industrielle eller vitenskapelige erfaringer (know-how) mv. Det er ikke noe vilkår at rettigheten er rettsbeskyttet.

Kildeskatteplikten gjelder ikke betaling for eiertjenester, dvs. hvor den immaterielle rettigheten inngår i en del av en tjeneste som eieren utfører selv. Som utgangspunkt gjelder kildeskatteplikten heller ikke hvor rettigheten inngår i et produkt. Dette vil være tilfellet hvis tilgang til en immateriell rettighet er nødvendig for at produktet skal fungere, men uten at brukeren får rettigheter til å benytte den immaterielle rettigheten. Får skattyter rett til å benytte den immaterielle rettigheten i sin virksomhet, skal det svares kildeskatt av den del av vederlaget som knytter seg til utnyttelsen av rettigheten, se Prop. 1 LS (2020–2021) pkt. 6.7.7.

Det skal heller ikke svares kildeskatt hvis vederlaget gjelder overdragelse (realisasjon) av rettigheten. Om hva som anses som realisasjon, se emnet «Realisasjonsbegrepet».