Rettspraksis viser at domstolene ved flere anledninger har lagt vekt på ulike støttemomenter ved helhetsvurderingen av institusjonens formål etter sktl. § 2‑32 første ledd. Disse momentene brukes ikke i større utstrekning enn nødvendig, og bærer derfor preg av å være subsidiære tolkningsmomenter i forhold til hovedmomentene. Støttemomentene retter seg mot spesielle forhold ved institusjonens aktivitet eller konsekvenser av denne. I det følgende skal noen relevante støttemomenter nevnes. Listen over støttemomenter er ikke uttømmende.

Det sentrale ved dette hensynet er å vurdere hvilke konsekvenser et skattefritak har for den frie konkurransen i markedet. Dersom en institusjon mv. driver aktivitet i konkurranse med andre skattepliktige subjekter vil et skattefritak kunne gi uheldig konkurransevridning. Hensynet til konkurransesituasjonen trekker da i retning av skatteplikt for institusjonen mv. Om et tilfelle hvor bla. hensynet til konkurransesituasjonen tilsa at formålet med aktiviteten var ervervsmessig, se SKD 5. juli 2011 i Utv. 2011/1226.

Det er et alminnelig skatterettslig prinsipp at like tilfeller skal behandles likt. Hensynet til likebehandling vil derfor kunne trekke i retning av skatteplikt eller skattefritak ut fra hvordan andre skattesubjekter, som driver vesentlig lik virksomhet i en tilsvarende organisasjonsform, behandles. Den skattemessige behandlingen i utlandet av konkurrenter som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge vil ikke ha betydning ved vurderingen av om en innretning er fritatt for beskatning etter sktl. § 2‑32, se SKD 28. mars 2014 punkt 3.3 i Utv. 2014 s. 1027.

Ved helhetsvurderingen av innretningens faktiske aktivitet kan inntektene og inntektskildene belyse hvilke aktiviteter som utøves og derigjennom hvorvidt en innretning har erverv til formål.

Baseres institusjonens aktivitet på private gaver, innsamlinger mv. og/eller frivillig arbeidsinnsats, trekker dette i retning av at den ikke har erverv til formål. Institusjonen kan imidlertid ha erverv til formål selv om den drives med ulønnet arbeidskraft.

Finansieres institusjonens aktivitet med betaling for ytede tjenester, trekker dette normalt i retning av at institusjonen har erverv til formål. Er imidlertid den økonomiske aktiviteten et direkte ledd i å realisere/virkeliggjøre det ikke ervervsmessige formålet, medfører ikke den økonomiske aktiviteten i seg selv skatteplikt, se pkt. 3.4.27 og pkt. 4.8.

Finansiering ved offentlige tilskudd trekker normalt i retning av at institusjonen ikke har erverv til formål, se HRD i Utv. 1985/527 (Rt. 1985/917) (Ernst G. Mortensen I) (referert i pkt. 1.3).

Dersom institusjonen eller organisasjonen mv. har et ideelt formål kan dette trekke i retning av skattefrihet. Ideelt formål kan for eksempel være å tilgodese

• allmennyttige interesser, dvs. interesser som er til nytte for allmennheten
• fritidsinteresser, f.eks. sport, idrett og friluftsliv
• humanitære interesser
• kulturelle interesser
• politiske interesser
• religiøse interesser
• sosiale interesser
• vitenskapelige interesser
• yrkesgruppers generelle økonomiske og/eller faglige interesser

Et ideelt formål kan foreligge selv om formålet kan oppfattes som kontroversielt.

En institusjon eller organisasjon mv. anses å ha erverv til formål dersom hovedformålet er å tjene eller fremme medlemmenes

• private, økonomiske, forbrukermessige interesser, og/eller
• yrkesinteresser på en direkte måte i motsetning til generelle interesser

For eksempel vil foreninger som har til hovedformål å gi medlemmene direkte økonomiske fordeler ved at de tar seg av oppgaver som naturlig hører til enkeltmedlemmets virksomhet, men som bedre kan løses av fellesskapet, være skattepliktige. Eksempler på slike foreninger er innkjøps- og salgslag for næringsdrivende, se URD 2. september 1968 (Ålesund byrett) i Utv. 1968/477, samt «servicekontorer» og innretninger som utfører konsulentoppdrag innenfor den egentlige virksomheten for medlemmer av en bransje. Se også LRD 1. desember 2008 (Borgarting) i Utv. 2008/1812. (Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger). (Stiftelsen ble ansett å ha til hovedformål å sikre medlemmenes økonomiske interesse ved inntektsbortfall.)

Om barnehager, se pkt. 3.4.7.

Om private/abonnenteide vannverk, se pkt. 3.4.30.

Institusjoner eller organisasjoner mv. som ivaretar generelle interesser for nærings- eller yrkesgrupper vil normalt ikke ha erverv til formål. Dette gjelder blant annet fagforeninger som for eksempel LO og arbeidsgiverorganisasjoner som for eksempel NHO.

Hvis institusjonens midler ved oppløsning kan eller skal utdeles til dens medlemmer, vil dette trekke sterkt i retning av at institusjonen mv. har erverv til formål. Hvis institusjonens midler ved oppløsning skal brukes til å fremme et formål som etter formålsvurderingen i sktl. § 2‑32 første ledd hadde medført skattefritak, vil dette trekke i retning av at institusjonen mv. ikke har erverv til formål.

Overskudd hos en institusjon eller organisasjon mv. kan ha betydning for formålsvurderingen etter sktl. § 2‑32 første ledd. En institusjon kan imidlertid ha et ikke-økonomisk formål, selv om den over tid går med overskudd, hvis overskuddet er et resultat av realiseringen/virkeliggjøringen av det ikke-økonomiske formålet. Dette gjelder i utgangspunktet uavhengig av overskuddets størrelse. Overskudd må også kunne settes av til kapitaloppbygging for å møte dårlige tider. Se f.eks. Utv. 1955/209 (Rt. 1955/175) (Veritas I). (Den alt overveiende del av inntektene skrev seg fra selve realisasjonen av det ikke-ervervsmessige formålet. Høyesterett tiltrådte byrettens dom, hvor det ble lagt til grunn at fondsoppleggene kun tok sikte på å tilgodese Veritas’ formål, som var «å virke for sikkerhet til sjøs og å fremme rasjonell sjøforsikring».) Hvis overskudd og kapitaloppbyggingen overstiger det som er nødvendig for å sikre forsvarlig drift, taler det i retning av et økonomisk formål. Dette kan være tilfellet dersom kapitaloppbyggingen brukes til å utvide den eksisterende aktiviteten eller til å starte ny aktivitet, se HRD i Utv. 1991/941 (Rt. 1991/705 (Veritas II) (referert i pkt. 3.1). Se på den annen side HRD i Utv. 1985/527) (Rt. 1985/917) (Ernst G. Mortensen I) (referert i pkt. 1.3. Her gikk kapitalopplegget og de etablerte reserver og avsetninger ikke ut over det som var nødvendig for å sikre forsvarlig drift.)

Hvis overskuddet derimot brukes til å finansiere det ikke-økonomisk formålet, må det foretas en vurdering av om overskuddets størrelse, sett i forhold til institusjonens relative størrelse, organisasjon og aktivitet for øvrig, trekker i retning av at aktiviteten er ervervsmessig. Det vil også ha betydning hvor ofte overskudd har forekommet. Et tilfeldig overskudd vil ikke nødvendigvis trekke i retning av at aktiviteten er ervervsmessig.

Selv om institusjonen blir ansett for å ha et ikke-økonomisk hovedformål, kan inntekter av økonomisk aktivitet bli skattepliktig etter sktl. § 2-32 annet ledd, se pkt. 4.

,

Har medlemmene eller eierne rett til utbytte, eller faktisk mottar utbytte, vil dette normalt trekke sterkt i retning av at institusjonen mv. har erverv til formål. Se som eksempel Utv. 2003/999 (Rt. 2003/816) (Ernst G. Mortensen II) (referert i pkt. 1.3. Tilsvarende gjelder hvor det ytes tilskudd/konsernbidrag mellom selskaper innenfor et konsern, se LG-2022-25687 i Utv. 2022/1085 (Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter AS) (Rehabiliteringssenteret, som var et driftsselskap heleid av eiendomsselskapet Sogn og Fjordane Røde Kors Eigedom AS, ble for inntektsåret 2014 ansett for å ha erverv til formål og derfor ikke omfattet av sktl. § 2-32 første ledd. Det ble særlig lagt vekt på at Rehabiliteringssenteret leverte helsetjenester på kommersielle vilkår i et marked der vederlaget fastsettes etter anbudskonkurranse, i kombinasjon med at virksomheten over tid hadde generert betydelige overskudd som gjennom konsernbidrag kunne overføres til morselskapet).

I konsern hvor alle selskapene fullt ut er skattefrie etter sktl. § 2‑32 og morselskapet i sin helhet er eiet av en skattefri organisasjon som ikke har eiere som f.eks. forening eller stiftelse, vil slike overføringer ikke i seg selv diskvalifisere fra å kunne komme inn under/være omfattet av sktl. § 2‑32, se SKD 19. mai 2017 i Utv. 2017/1418.

Driver institusjonen mv. aktivitet av samme art og på samme måte som privateide bedrifter og/eller i konkurranse med disse, vil dette normalt trekke i retning av at institusjonen har erverv til formål.

Om hensynet til konkurransesituasjonen, se nærmere i pkt. 3.3.2.

Hvis institusjonen utfører oppgaver som det offentlige er lovpålagt å utføre, er det et moment som trekker i retning av at institusjonene ikke har erverv til formål, se f.eks. HRD i Utv. 1985/527 (Rt. 1985/917) (Ernst G. Mortensen I) og SKD 5. juli 2011 Utv. 2011/1226.