B-9-10.2 Inntektsfastsetting hos selskap med begrenset ansvar

B-9-10.2.1 Generelt

Boligselskap med begrenset ansvar (AS, ASA og BA) som faller utenfor særreglene i sktl. § 7‑3 tredje ledd, fastsetter skattegrunnlaget som aksjeselskap eller likestilt selskap, se sktl. § 10‑1, jf. § 2‑2 første ledd bokstav a og e. Borettslag anses som likestilt selskap etter sktl. § 10-1 første ledd annet punktum.

B-9-10.2.2 Uttaksbeskatning

I et boligselskap vil det til andelen/aksjen være tilknyttet en eksklusiv bruksrett til en av selskapets boliger, som andelshaveren betaler for ved ervervet av andelen/aksjen. Selskapets løpende kostnader som gjelder boligbygget, dekkes av andelshaverne ved betaling av sin andel av felleskostnadene. Egen bruk av boligen er ikke skattepliktig for andelshaveren, og det innebærer ikke uttak til egen bruk etter sktl. § 5-2 at andelen av felleskostnadene er lavere enn markedsleien, sammenlignet med en som ikke er andelshaver.

Et boligselskap som faller utenfor sktl. § 7-3, vil som regel ha inntekter fra andre enn andelshaverne, bl.a. ved utleie til leietakere som ikke er andelshavere. Boligselskapet skal uttaksbeskattes hvis slike inntekter faktisk benyttes til å redusere andelshavernes felleskostnader. Dette gjelder selv om andelshaveren ikke er skattepliktig for egen bruk. Det vil ikke være grunnlag for uttaksbeskatning, i den grad selskapets kostnader dekkes av innbetalinger som er foretatt av andelshaverne i tidligere år.

Generelt om uttaksbeskatning, se emnet «Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester».

Eksempel 1 – overskudd fra ekstern utleie mv. deles ut som utbytte
Et boligselskap med to andelshavere eier en bygning med to leiligheter (en til hver av andelshaverne) og et butikklokale som leies ut til eksterne for kr 150 000 per år. Boligselskapet har i år 1 fradragsberettigede kostnader på totalt kr 300 000 per år, der kr 100 000 kan allokeres til hver av leilighetene og til butikklokalet. Andelshaverne betaler inn hver sin andel av felleskostnadene på kr 100 000. Det betyr at boligselskapet får en skattepliktig inntekt på kr 50 000 i år 1. Skatten av dette beløpet (22 %) utgjør kr 11 000. Overskuddet etter skatt på kr 39 000 deles ut som utbytte til andelshaverne.
Eksempel 2 – felleskostnader reduseres som følge av årets overskudd fra ekstern utleie mv.
Samme situasjon som i eksempel 1, men i stedet for å dele ut overskuddet etter skatt på kr 39 000 til andelshaverne, benyttes dette beløpet til å redusere andelshavernes innbetaling av felleskostnader, slik at hver av dem betaler inn kr 80 500. Den reduserte innbetalingen gjør at selskapets overskudd reduseres til kr 11 000, men selskapet skal da i tillegg uttaksbeskattes for et beløp som tilsvarer reduksjonen i felleskostnadene på kr 39 000. Skattepliktig inntekt blir da kr 50 000, og skatten av dette blir kr 11 000, det samme som i eksempel 1.
Eksempel 3 – felleskostnader reduseres som følge av overskudd fra ekstern utleie i tidligere år
Samme situasjon som i eksempel 1, men overskuddet etter skatt på kr 39 000 i år 1, deles ikke ut som utbytte. I år 2 har selskapets kostnader knyttet til butikklokalet økt til kr 150 000, slik at resultatet fra den eksterne utleien blir 0 i inntektsåret. Selskapet benytter overskudd etter skatt fra år 1 til å redusere andelshavernes innbetaling av felleskostnader i år 2 til kr 80 500. Den reduserte innbetalingen gjør at selskapet får et underskudd på kr 39 000. Dette beløpet skal selskapet uttaksbeskattes for, slik at inntekten blir 0.