Til fradrag i brutto salgsinntekter kommer følgende påløpte kostnader som har eller vil få sammenheng med produksjonen ved kraftverket, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a:

• driftskostnader som regulært følger kraftproduksjonen
• konsesjonsavgift
• eiendomsskatt for kraftverket
• skattemessige avskrivninger av driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen, med unntak av avskrivning av tidsbegrenset fallrettighet
• inntektsårets kostnader som er aktiveringspliktige ved fastsettingen av alminnelig inntekt og som fradragsføres direkte i grunnlaget for grunnrenteinntekten i stedet for å aktiveres og avskrives, se pkt. 10.20.10.
• kostnader nevnt i de foregående strekpunkter, og som er pådratt i byggetiden fra og med inntektsåret 2008

Det gis ikke fradrag for høyprisbidrag ved beregning av grunnlaget for grunnrenteskatt, da avgiften ikke er en «driftskostnad som regulært følger av kraftproduksjonen» etter sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 1.

Driftskostnader som regulært følger kraftproduksjonen kommer til fradrag i brutto salgsinntekter, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 1. Dette omfatter blant annet

• arbeidslønn og andre personalkostnader, men bare i den utstrekning kostnadeneer knyttet til kraftproduksjonen
• vedlikeholdskostnader
• forsikringskostnader
• administrasjonskostnader
• erstatning til grunneiere
• kostnader til pumping av vann til ovenforliggende vannmagasin
• tap ved realisasjon av driftsmidler som saldoavskrives (skattemessig verdi av driftsmidler som er fradragsført direkte inngår ikke i tapsberegningen)
• innmatingsavgift
• andre produksjons- og reguleringskostnader som er henførbare til kraftverket

Følgende kostnader er ikke fradragsberettiget, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 1 annet punktum

• kostnader vedrørende overføring eller distribusjon av kraft, markedsføring og salg
• finanskostnader, herunder gjeldsrenter

Det kan ikke kreves fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt for kostnader til leie av fallrettigheter, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 1 sjette punktum. Se for øvrig Prop. 1 LS (2010–2011) pkt.13.2. Det gis heller ikke fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt for vederlag i form av årlige utbetalinger i all fremtid ved erverv av fallrettigheter. Se også URD 21. april 2016 (Oslo tingrett) i Utv. 2016/1077 (Et kraftselskap overtok en fylkeskommunes rettigheter i et vannkraftanlegg og inngikk i den forbindelse en avtale om at kraftselskapet skulle foreta årlige innbetalinger til et fond som bl.a. skulle benyttes til forskning på fornybar energi og effektiv energibruk. Fradrag for innbetalingene ble nektet fordi kostnadene ble ansett som en avtalerettslig forpliktelse som ikke var nødvendig for selve kraftproduksjonen. Retten uttalte at kostnadene uansett ville være aktiveringspliktige, ikke direkte fradragsberettigete, anskaffelseskostnader). Det gis heller ikke fradrag for verdien av årlige, evigvarende frikraftleveranser som er vederlag for erverv av fallrettigheter, se LRD 6. februar 2022 (LB‑2021‑103718). (Lagmannsretten kom til at forpliktelsen ikke innebar noen oppofrelse, jf. sktl. § 6‑1, da forpliktelsen måtte anses som vederlag for fallrettighetene. Dermed kunne den heller ikke anses som noen driftskostnad som kom til fradrag i grunnrenteinntekten.)

Driftskostnader som ikke knytter seg til selve kraftproduksjonen, er ikke fradragsberettiget ved fastsettingen av grunnrenteinntekten, selv om kostnadene anses som fradragsberettigede driftskostnader etter sktl. § 6‑1. Dette gjelder f.eks. kostnader til organisering av virksomheten, se Skatteklagenemnda i SKNS1‑2022‑18. (Kostnadene til juridisk bistand i forbindelse med pågående fusjonsforhandlinger hadde ikke tilstrekkelig tilknytning til kraftproduksjonen, og kunne heller ikke anses som en driftskostnad. Kostnader til teknisk gjennomgang kunne ikke anses som kostnader som «regulært» følger av kraftproduksjonen, og heller ikke som vedlikeholdskostnader). Det gis videre ikke fradrag for premie til avbruddsforsikring, da kostnaden mangler den nødvendige tilknytning til den faktiske produksjonen ved kraftverket. Utbetalinger etter forsikringen er da heller ikke grunnrenteskattepliktig.

Kostnader til pumping av vann til ovenforliggende vannmagasin, anses som driftskostnader som skal komme til fradrag ved fastsettingen av grunnrenteinntekten. Dette gjelder uavhengig av om pumpingen foretas med turbinene eller med egne pumper.

Kostnader for pumper og pumpestasjoner med merkeytelse 10 000 kVA eller mer, settes til medgått kraft i et tidsavsnitt basert på timesmåling multiplisert med tilhørende spotmarkedspris, jf. FSFIN § 18‑3‑26 første ledd annet punktum. Skattyter har for slike pumper og pumpestasjoner plikt til å måle kraft medgått time for time, jf. FSFIN § 18‑3‑9 første punktum. For andre pumper eller pumpestasjoner, benyttes gjennomsnittlig spotmarkedspris for driftsperioden, se FSFIN § 18‑3‑26 første ledd tredje punktum jf. § 18‑3‑9 annet punktum. For slike pumper og pumpestasjoner legges det til grunn at pumpingen skjer jevnt i de perioder pumpen faktisk har vært i drift. Hvis det ikke dokumenteres hvilke perioder pumpen har vært i drift, fastsettes driftsperioden skjønnsmessig, jf. FSFIN § 18‑3‑9 tredje punktum. Dette gjelder også om kraften er produsert i et annet kraftverk som eies av samme eier.

Har pumping av vann til ovenforliggende magasin vært til nytte ved produksjonen i flere kraftverk som skattyteren har plikt til å svare grunnrenteskatt av, skal kraften som er medgått fordeles mellom de enkelte kraftverkene, jf. FSFIN § 18‑3‑26 annet ledd første punktum. Fordelingen skal skje på en måte som gir samsvar mellom andel av medgått pumpekraft og nytte for hvert kraftverk, beregnet etter forholdet mellom energiekvivalentene nedstrøms det magasin det pumpes til, jf. FSFIN § 18‑3‑26 annet ledd annet punktum.

Avgift som bæres av skattyteren ved innmating av kraft i sentralnettet kommer til fradrag i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 1 tredje punktum og FSFIN § 18‑3‑27 første ledd. Tilsvarende gjelder kostnader som påløper ved å bringe kraften fra kraftverkets apparatanlegg fra utgående ledninger frem til innmatingspunktet i sentralnettet, når kraftleveransen skal verdsettes til spotmarkedspriser, eller skattyteren godtgjør at en kontraktspris som legges til grunn for verdsetting av kraftleveransen inkluderer innmatingskostnadene til sentralnettet, jf. FSFIN § 18‑3‑27 annet ledd første punktum. Kostnader ved fysisk tap i tilknytning til innmatingen fastsettes sjablongmessig som en prosentvis andel av bruttoinntekten, se FSFIN § 18‑3‑27 annet ledd tredje punktum. Tapet beregnes ved at en tapsfaktor multipliseres med antall 100 meter linjelengde, der linjelengden avrundes oppover til nærmeste 100 meter, jf. FSFIN § 18‑3‑27 annet ledd tredje punktum. Følgende tapsfaktor skal brukes, jf. FSFIN § 18‑3‑27 annet ledd fjerde punktum

Tap ved realisasjon av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen anses som en driftskostnad som skal gå til fradrag i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 1 første punktum. Dette gjelder både avskrivbare og ikke-avskrivbare driftsmidler. For driftsmidler som føres på saldogruppene a, c, d samt j, vil det være eventuelt fradragsført beløp fra tom positiv saldo som skal komme til fradrag. For andre driftsmidler skal fradragsført beløp fra gevinst- og tapskonto, jf. sktl. § 14‑45 fjerde ledd, redusere grunnrenteinntekten. Det må føres egen gevinst- og tapskonto for hvert kraftverk.

Er kostnadene til driftsmidlet fradragsført umiddelbart i grunnlaget for grunnrenteinntekten etter sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 5, se pkt. 10.20.10, må disse kostnadene trekkes ut ved tapsberegningen.

Konsesjonsavgift og eiendomsskatt for kraftverket kommer til fradrag ved beregningen av grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 2.

Inntektsårets skattemessige avskrivninger i alminnelig inntekt på driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen kommer til fradrag ved beregningen av grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 3 første punktum. Dette omfatter både driftsmidler som benyttes direkte i kraftproduksjonen og driftsmidler som inngår mer indirekte i denne virksomheten, f.eks. bygninger eller andre driftsmidler knyttet til administrasjon utover produksjonsstyring i driftssentral og driftsmidler som brukes til vedlikehold av kraftverket, se Prop.1 LS (2017–2018) pkt. 7.2.6 s. 125.

Det gis ikke fradrag for avskrivning av tidsbegrenset fallrettighet i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 3 annet punktum. Se for øvrig Prop. 1 LS (2010–2011) pkt.13.2.

Avskrivninger på driftsmidler hvor kostprisen fra og med inntektsåret 2021 er kostnadsført direkte, se pkt. 10.20.10, reduserer ikke grunnlaget for grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 3 tredje punktum.

Eier skattyteren flere kraftverk, må avskrivningene fordeles mellom kraftverkene, se pkt. 10.20.8. Det samme gjelder hvis driftsmidlet er til nytte for andre virksomheter enn kraftproduksjonen. For produksjonslinjer er det bare avskrivninger på den del av produksjonslinjen som inngår i kraftanlegget som kommer til fradrag ved beregningen av grunnrenteinntekten, se pkt. 4.5.

Kostnader som er til nytte for kraftproduksjonen ved flere kraftverk, eller for både kraftproduksjon og annen virksomhet, herunder overføring og salg av kraft, skal fordeles skjønnsmessig mellom de forskjellige kraftverkene, eller mellom kraftproduksjonen og den andre næringsvirksomhet, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 1 fjerde og femte punktum. I utgangspunktet skal fordeling foretas på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom omkostningsandel som faller på kraftproduksjonen og nytten for kraftproduksjonen. Som eksempler fra praksis, se avgjørelser referert i Utv. 2008/273 pkt. 2.2.6 og pkt. 2.2.7.

Kostnader som etter sin art kommer til fradrag i grunnrenteinntekten etter sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a (jf. ovenfor) og som er pådratt i byggeperioden, kan føres til fradrag i grunnrenteinntekten, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 4. En forutsetning er at kostnadene er pådratt i inntektsåret 2008 eller senere. Fradrag kan tidligst kreves fra det tidspunkt skattyter kan aktivere kostnader for beregning av friinntekt, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav b tredje punktum. Det samme tidspunktet gjelder for kostnader som fra og med 2021 kan fradragsføres direkte i grunnrenteinntekten, se pkt. 10.20.10. Kostnadene må knytte seg til det aktuelle byggeprosjektet.

Eksempler på kostnader som kommer til fradrag er eiendomsskatt som påløper i byggeperioden, lønnskostnader, administrasjonskostnader og forsikring. Andre eksempler er avskrivninger på driftsmidler som tas i bruk i byggeperioden, og ev. ervervskostnader for slike driftsmidler som fradragsføres direkte, se pkt. 10.20.10.

Kostnader som skal aktiveres som en del av kostprisen på driftsmiddel som ikke er ferdigstilt, kommer ikke til fradrag etter denne bestemmelsen. Dette gjelder for eksempel prosjekteringskostnader, herunder kostnader til konsesjonsbehandlingen. Se Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) pkt. 9.3.Slike kostnader kan imidlertid i stor grad fradragsføres direkte, se pkt. 10.20.10. men først fra det tidspunkt investeringen blir aktiveringspliktig ved fastsettingen av alminnelig inntekt.

Inntektsårets investeringskostnader som er knyttet til kraftproduksjonen og som ellers er aktiveringspliktige, kan fradragsføres direkte i grunnlaget for grunnrenteinntekten (kontantstrømskatt), se sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 5 første punktum.

Ordningen gjelder bare investeringer i kraftverk (nybygg), samt reinvesteringer i, opprusting og utvidelse av eksisterende kraftanlegg. Kostnader til vanlig vedlikehold omfattes ikke av ordningen, men fradragsføres direkte etter reglene i sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 1 første punktum. Oppkjøp av eksisterende kraftverk omfattes heller ikke, se sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 5 annet punktum. Det samme gjelder kostnader til erverv av fallrettigheter, se sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 5 tredje punktum.

Fradrag for investeringskostnadene skal skje det året kostnaden blir aktiveringspliktig ved beregningen av alminnelig inntekt. Dette vil være når det er mottatt noe som har «varig verdi» utover inntektsåret for skattepliktige. Tidspunktet for aktivering av den enkelte investeringen er det relevante, og ikke hvilket prosjekt anskaffelsen knytter seg til, uavhengig av om prosjektet er planlagt og vedtatt, men ikke igangsatt, eller om det var under bygging ved årsskiftet 2020/21, da reglene trådte i kraft. Se også Prop. 1 LS (2020–2021) pkt. 7.5.4. s. 161.

Ved aktivering av investeringer i driftsmidler som tilvirkes over flere år, foreligger det et ombytte av verdier fortløpende: Vederlaget tilsvarer verdien av tilvirkningsprosjektet på samme tidspunkt. Aktiveringspliktige investeringer i driftsmidler må skilles fra forhåndsbetalinger. Med forhåndsbetalinger siktes det til betalinger som ligger i forkant av prosjektets fremdrift, i motsetning til delbetalinger som samsvarer med prosjektets fremdrift. Forhåndsbetalinger klassifiseres dermed som en fordring, og kommer ikke til fradrag i grunnlaget for grunnrenteinntekten da den ikke er knyttet til kraftproduksjonen, jf. sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 3.

Dersom kraftverkets påstemplede merkeytelse endres slik at det ikke lenger er omfattet av grunnrenteskatten, se sktl. § 18‑3 tiende ledd, skal de skattemessige gjenstående verdier for driftsmidler som har blitt kostnadsført umiddelbart tilbakeføres som inntekt i grunnlaget for grunnrenteskatt for det året plikten til å svare grunnrenteskatt falt bort, se sktl. § 18‑3 tredje ledd bokstav a nr. 5 fjerde punktum. Inntektsføringen gjelder bare for de eiendelene som har vært omfattet av ordningen med umiddelbar kostnadsføring.