S-15-3.1 Generelt

Vilkåret for skattefrihet er at institusjonen eller organisasjonen mv. «ikke har erverv til formål», jf. sktl. § 2‑32 første ledd. Formålsvurderingen beror på en konkret helhetsvurdering basert på flere momenter. I helhetsvurderingen er alle aktiviteter som institusjonen driver relevante. Også aktiviteter som er skattepliktige som økonomisk virksomhet etter § 2-32 annet ledd inngår i vurderingen. Det samme gjelder aktiviteter som utøves av datterselskaper, se bl.a. HRD i Utv. 1991/941 (Rt. 1991/705) (Veritas II) (Veritas, hvis kjerneaktivitet besto av klassifikasjon og besiktigelse av skip, var av Høyesterett (Utv. 1955/209 (Rt. 1955/175)) blitt ansett for ikke å ha erverv til formål. Endring av formålsbestemmelsen, slik at Veritas i større utstrekning enn tidligere kunne drive annen virksomhet, samt den faktiske aktivitet hvor kjerneaktiviteten bare utgjorde 43 % av omsetningen, gjorde at institusjonen ble ansett skattepliktig.)

Ved formålsvurderingen er det særlig tre hovedmomenter som skal vektlegges, se bl.a. HRD i Utv. 2003/999 (Rt. 2003/861) (Ernst G. Mortensen II) (referert i pkt. 1.3. Hovedmomentene er

  • det vedtektsbestemte formål
  • den faktiske virksomhet som utøves
  • institusjonens oppbygning

Om hovedmomentene, se pkt. 3.2. I tillegg til hovedmomentene kan det også legges vekt på en rekke støttemomenter, se nærmere pkt. 3.3.

Dersom institusjonen eller organisasjonen mv. driver aktivitet med flere formål, vil hovedformålet være avgjørende, se for eksempel HRD i Utv. 1982/208 (Rt. 1982/491) (Isberg) (Aksjer i et bilforretningsselskap ble ved gave overført til et fond. Fondet hadde et veldedig formål, men ble ansett for å tjene flere formål, og det vesentligste var å holde aksjene i bilforretningsselskapet samlet og sikre næringsvirksomheten i dette selskapet på beste måte.). Hovedformålet er den eller de delene av en aktivitet som står for over 50 % av driften, se HRD i Utv. 1991/941 (Rt. 1991/705) (Veritas II) (se ovenfor) og SKD 5. juli 2011 Utv. 2011/1226. Om unntak fra skattefritak etter sktl. § 2‑32 første ledd, se pkt. 4.