Vedlikeholdskostnader som leietaker har, skal som hovedregel fradragsføres hos leietaker det året arbeidet blir utført.

Det forekommer at en leietaker med leieavtale over et begrenset tidsrom påtar seg å bekoste omfattende vedlikeholdsarbeider som bringer leieobjektet tilbake i vesentlig bedre stand enn det var da det ble overtatt av leietaker. Kostnader som skal dekke et vedlikeholdsbehov som forelå ved overtakelsen av utleieobjektet anses ikke som leietakers vedlikeholdskostnader. For leietaker vil slike kostnader reelt sett være (tilleggs)husleie. Den økonomiske realiteten er den samme som om utleier hadde bekostet arbeidet og krevd dekning i form av (høyere) leie. I et slikt tilfelle må vedlikeholdskostnadene likestilles med engangsbetaling av husleie og fordeles over leieperioden. Er det uklart når leieperioden opphører, f.eks. ved opsjon som gir leietaker rett til å forlenge leieperioden, må det foretas en konkret vurdering av hva som er sannsynlig leieperiode. Opphører leieforholdet, kan restbeløpet føres direkte til fradrag.

På tilsvarende måte må utleieren (eieren av eiendommen) inntektsføre verdien av det omfattende vedlikeholdsarbeidet som leieinntekt. Verdien av vedlikeholdet tidfestes over den mest sannsynlige leieperioden. Opphører leieforholdet, skal restbeløpet føres direkte til inntekt. Kostnader til vedlikehold vil samtidig være fradragsberettiget for utleieren som eier av eiendommen, og utleier kan fradragsføre vedlikeholdskostnaden det året arbeidet blir utført.

Om behandling av påkostning på leid driftsmiddel, se emnet «Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi», pkt. 6.6.