EØS-avtalen omfatter i dag følgende 30 stater:

• Kongeriket Norge, Republikken Island og Fyrstedømmet Liechtenstein. Disse statene er også medlemmer av Det Europeiske Frihandelsforbundet (EFTA), hvor også Sveits er med. Sveits har imidlertid valgt å stå utenfor EØS-avtalen.
• Medlemslandene i Den Europeiske Union (EU) som består av følgende 27 stater: Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike

Storbritannia forlot EU 31. januar 2020.

De to mest sentrale traktatene som regulerer samarbeidet i EU er Treaty on the Functioning of the European Union (TEUF) og Treaty on European Union (TEU).

EU-traktatene gjelder i utgangspunktet bare for det territoriet medlemsstatene anser som sitt eget, jf. TEU art. 52, jf. TEUF art. 355. Traktatene får imidlertid også anvendelse på andre europeiske områder såfremt områdets utenriksanliggender ivaretas av en medlemsstat. Hvorvidt et område er omfattet beror på en konkret vurdering av EU-traktatene. Færøyene og Grønland er ikke en del av EU.

Svalbard er ikke del av EØS-avtalen. Det samme gjelder som nevnt EFTA-staten Sveits som har inngått egne avtaler med EU på deler av det indre marked. EØS-avtalen benytter begrepet ‘EFTA-statene’ som part i avtalen, men i EØS-avtalens forstand gjelder dette kun Norge, Liechtenstein og Island, jf. EØS-avtalen art. 2 bokstav b.