Personer bosatt i Norge er skattepliktige hit for formue i løsøre som befinner seg i utlandet etter de samme regler og unntak som gjelder for løsøre som befinner seg i Norge, jf. sktl. § 2‑1 niende ledd. Dette gjelder også for selskaper og innretninger, jf. sktl. § 2‑2 sjette ledd, i den grad disse er formuesskattepliktige, jf. sktl. § 2‑36. Se emnet «Formue», pkt. 2.2.

Personer bosatt og selskaper mv. hjemmehørende i utlandet, er skattepliktige for formue i løsøre som befinner seg i Norge, jf. sktl. § 2‑3 første ledd bokstav a. Løsøre omfatter alle fysiske gjenstander, men ikke bankinnskudd, pantobligasjoner, aksjer og andre verdipapirer.

Formue i løsøre kan som hovedregel etter skatteavtalene bare skattlegges i det land hvor eieren av løsøret er bosatt.

Formue som består av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted for et foretak, og av løsøre knyttet til et fast sted som tjener til utøvelsen av et fritt yrke, kan etter skatteavtalene normalt skattlegges i den stat hvor det faste driftssted eller det faste sted befinner seg.

Når skattyter bosatt i Norge har formue i løsøre i utlandet som etter skatteavtalen kan skattlegges i utlandet, skal slik formue også skattlegges i Norge dersom dobbeltbeskatning er forebygget gjennom kreditmetoden. Er dobbeltbeskatning forebygget gjennom fordelingsmetoden (unntaksmetoden), skal slik formue unntas fra skattlegging i Norge. Om unngåelse av dobbeltbeskatning etter kreditmetoden, se emnet «Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning», pkt. 4.

Om formue i løsøre som er tilbehør til fast eiendom, se emnet «Utland – kapitalinntekter og kapitalgevinster», pkt. 1.1.3.

NSA regulerer ikke formuesskatt fordi de andre nordiske land ikke har formuesskatt, se art. 23 nr. 7. Personer som er bosatt i Norge etter intern rett, men bosatt i et annet nordisk land etter NSA, er derfor formuesskattepliktige i Norge for løsøre i et annet nordisk land.